Livet, alt mellom himmel og jord og ROOOSA GLITTER

Jobben min;

Vi har innimellom intervjuet ulike mennesker om jobbene de har, og hvorfor det ble det yrket, og litt om hvem de er.

Denne gangen har vi tatt en prat med en kreativ og morsom dame. Hun har et stort engasjement for mennesker, og er ikke redd å «bjuda på» eller ha litt rosa glitter i hverdagen.

Hvem er du, og hva jobber du med?

-Ja, si det. Jeg heter Renate Hovdal og er mange ting. Jeg er mamma, kjæreste, venninne, pedagogisk leder, kollega, søster, svigerinne, tante, barnebarn, nabo, en del av et fellesskap for å nevne noe. Jeg bor i Åsen, sammen med samboer Martin, jentene våre, Vilde på 14år og Ane på snart 13år.

Renate forteller at hun jobber som pedagogisk leder i Purktrøa Gårdsbarnehage (Skogn) og er på tur inn i styrerstilling i samme barnehage. Hun understreker at hun ikke skal ha full stilling som styrer, da det er barna hun vil jobbe med.

-Jeg har jobbet i barnehage siden jeg var ferdigutdannet i 2001. Jeg var på jobbjakt og var så heldig å bli oppringt av styrer ved Skjerve korttidsbarnehage på Skogn. De trengte folk og hadde hørt om meg, og dermed startet jeg der. Det var jeg, Birgit Myhr og Ingebjørg Mikalsen som jobbet sammen der. I 2004 ble korttidsbarnehagen avviklet, og vi tre startet opp Purktrøa Gårdsbarnehage sammen og siden har jeg jobbet der. En super arbeidsplass.

Hvorfor valgte du det yrket og hvordan er det å jobbe som førskolelærer?

-Jeg har nok alltid vært veldig bestemt på å jobbe med barn, og i barnehage. Jeg syns det er HELT FANTASTISK å få være sammen med barna hver dag og føler det er helt riktig for meg å jobbe i barnehage. Det å få tulle, leke, le og ha det gøy sammen med barna, humor og latter er veldig viktig, synes jeg.

Hva er det som gjør dette yrket så givende og hva er bra med arbeidsplassen?

Det som er mest givende er å få være sammen med barna, se utviklingen deres, være der når de mestrer og oppdager nye ting, når de prøver på nytt hvis de møter på utfordringer, eller søker hjelp/ veiledning fra oss voksne. Den oppriktigheten barn har, spontaniteten, gleden. Alt de foretar seg er så ekte og jeg bare digger det.

Renate forteller at å jobbe i barnehage betyr at man deler barnas gleder og sorger, blir godt kjent med dem og er en viktig del av livene deres.

-Vi er tryggheten deres gjennom hverdagene i barnehagen. Når de kommer krypende opp på fanget for å få påfyll av kos, trøst, nærhet, en trall og litt latter – det er herlig det. Trygghet er helt grunnleggende for at barn skal kunne utvikle seg. Hvis de ikke er trygge, er de heller ikke mottakelige for læring og utvikling.

Hva liker du å koble av med, hva gjør deg stressa?

-Jeg liker å være lat, bare slappe av i godstolen, gjerne ute i sola med en god bok. Det er maks avslapping for meg. Jeg blir stressa hvis jeg har for mye jeg skulle gjort, da ender det med at jeg surrer så mye at jeg ikke får gjort noe.

Har du noen du ser opp til eller rådfører deg med?

-Jeg har mange fine folk rundt meg som jeg snakker med om ulike ting. På jobb har jeg en super mentor. Hun er styrer i Purktrøa og heter Ingebjørg Mikalsen. Engasjementet og interessen hun har for alle barn og unge er så genuine at jeg føler det er noe alle mennesker skulle fått oppleve. Det er så viktig at alle mennesker blir sett og møtt med respekt for den man er, forstår at det holder å være deg.

Renate forteller at hun er veldig opptatt av at alle kan utgjøre en forskjell for noen. Si hei til noen du møter, gi et smil, ikke være redd for å «bjuda på» - ingen vet hva de vi møter bærer på, så kanskje kan et smil utgjør en stor forskjell. Renate oppfordrer til å vise at man bryr seg.

«Vi må låvvå mens vi levvi»

Hvordan har livet ditt vært til nå og hva tror du at du gjør om ti år?

-Livet mitt har vært veldig bra til nå. Jeg er en veldig hjemmekjær person. Noen vil kanskje si «drygent» og, men jeg kjenner at det er trygt og godt å bo i Åsen. Det er kort vei til familie og venner, både i Åsen, Frosta og Skogn. Selv om jeg er veldig hjemmekjær, er jeg veldig glad i å reise sammen med dem jeg er glad i. «Vi må låvvå mens vi levvi», og livet om 10 år kan vi ikke si noe om. Jeg har gjort meg noen tanker rundt det at jentene mine begynner å vokse til, kanskje har de om ti år flyttet hjemmefra. Uff, tida den flyr så fort av gårde. Hvis jeg kunne bestemt alt i verden for en dag, ville jeg bestemt at alle i hele verden skulle hatt det godt, oppleve gode dager den tida vi har på jorda.

Hvis du kunne reise i tid, hvor ville du reist og hvem ville du møtt?

-Da ville jeg reist tilbake i tid for å møte mormor og bestefar, mor og far (farmor og farfar) da de var barn/ungdommer.

Renate forteller at da kunne hun fått sett hvordan det var da bestefar skulle sykle for å møte mormor, sett hvordan mor hadde det, som måtte vokse opp hos sin tante. Kommunikasjonen på den tida foregikk på en helt annen måte enn i dag. Hun synes hun er heldig som har hatt besteforeldrene sine så nært seg gjennom oppveksten.

-Jeg var daglig innom mor og far som bodde like ovenfor oss. Vi var hos mormor og bestefar som bodde i Vågen, i alle fall en gang i uka. Det dukker alltid opp gode minner når jeg tenker på dem og oppveksten min. Jeg savner farfar Kåre, mormor Oddbjørg og bestefar Odd, som ikke er her lenger, men så må jeg få si hvor glad jeg er for at farmor Magnhild er her enda. Hun er både sprek, artig, oppegående og bare god.

Er det noe du skulle ønske du kunne som du ikke kan, eller noe du har hatt lyst til å lære deg?

-Jeg hadde en drøm om å lære meg å spille trekkspill før jeg fylte 30 år. Jeg fikk trekkspill i gave av mamma og pappa, og egen trekkspillærer som møtte opp og, men så kom det to tette graviditeter. Først ble det vanskelig å nå frem på trekkspillet, og så ble det litt andre ting å henge fingrene i med to små i hus.

-Sånt blir det jo ikke gode trekkspillferdigheter av. Men jeg er ikke dårligere enn at jeg tok det med meg på pedagogsamling på Hell. Der satt 100 spente barnehagelærere og ventet på at jeg skulle åpne seminaret. Jeg komponert sang i bilen på tur til Stjørdal. Da jeg tok opp trekkspillet, ble de først imponert, men så, da noen oppdaget at jeg hadde tatt på meg trekkspillet opp ned, var det vel noen som luktet lunta, og da ble det som jeg håpet – en masse latter. Jeg har hatt med meg trekkspillet på flere storlag, uten at jeg har lært meg en eneste tone enda. Er du overbevisende nok, kan du overbevise alle om at du kan det. Så det må vel sies at de lærde strides om jeg kan det eller ikke, sier en lattermild Renate.

Hvilepuls på Orsand Camping

Renate forteller at hun og familien er veldig glad i å være på campingen, som de sier. På Orsand Camping på Frosta har de funnet hvilepulsen i 12 år nå. Der har de campingvogn og spikertelt med verdens fineste utsikt, sjø og kveldssol.

-Når jeg kommer dit, senkes skuldrene, da er det rom for boklesing, avslapping, grilling og jentene har en masse venner der. Vi spiller mye kort sammen og har det gøy.

Ellers får jeg påfyll sammen med spareforeningen jeg er med i som heter «Rappeltaskan». Vi er ni venninner som prøver å treffes til «rappeltræff» en gang i måneden. Det er alltid likehøylytt med masse latter. Vi har fast sparing og annethvert år drar vi på tur sammen. Til nå har vi reist til både Amsterdam, Stockholm, Barcelona, New York og Spania.

-En herlig gjeng, forteller Renate.

Hvem kunne du tenke deg å spise middag med, og hva skulle du spist?

Renate forteller at hun elsker mat og er stort sett altetende.

-Skulle jeg valgt akkurat nå, ville jeg spist biff, lammelår, soppstuing, maisstuing, fløtegratinerte poteter, hvitløkspotetmos og brokkoli, som min kjære Martin har laget. Han er så god til å lage mat. Til drikke skulle vi hatt rødvin, øl og cola. Dessert hopper vi over, tar heller to ekstra runder med mat.

Renate forteller at hun liker å sitte lenge og kose seg med maten. Aller helst skulle hun samlet venner og familie rundt langbord på plattingen på Orsand. Planen var egentlig å starte campingsesongen til påske, men så kom koronaen og da ble det en rar situasjon i hele verden.

-Så da får vi bare glede oss til fine dager på Orsand, når ting har stabilisert seg og vi kan dra på campingen igjen, sier Renate.

Den viktige leiken

Har du noen hobbyer eller interesser du sysler med?

-Hobby eller ikke; jeg ivrer veldig etter å være med jentene mine når de spiller håndballkamper. Det er så viktig at de som spiller får litt heiarop fra sidelinja, og det må vi kunne si at Aasguten-tilskuerne er gode på. Nå når vi har fått en egen hall, er det ekstra artig å se hvordan håndballmiljøet i Åsen har blomstret opp. Kjempeartig, sier Renate engasjert.

Det sies at lek er viktig for barnas utvikling. Hvorfor det?

-Det er et stort spørsmål. Det er gjennom lek at barna utvikler seg sosialt. For eksempel hvordan vi skal forholde oss til hverandre, vente på tur, dele på ting, gi og ta imot, empati, lytt til andre, språkutvikling, ta hensyn. Barna utvikler seg også motorisk gjennom lek, både fin- og grovmotorikk utvikles, og vi utvikler kreativiteten - evnen til å se løsninger. Det er også gjennom lek man kan styrke selvtilliten og mestringsfølelsen. Leken får bare forskjellig uttrykk i takt med at vi utvikler oss. Vi lærer jo masse gjennom lek om hvordan verden og samfunnet fungerer.

Renate forteller at hun selv var veldig glad i å leke med dukke da hun var lita. De lekte alltid «mor og barn». Da kledde de på dukkene og ordnet med dem, gikk turer i skogen, trillet dukkevogn mellom nabohusene.

-Jeg husker fremdeles hvor stas det var da jeg fikk dukkestue og farfar Kåre laget sofa med skinntrekk til meg. Der har jeg servert mye kaffe og laget mang en sølekake. Jeg tok faktisk veldig godt vare på lekene mine, selv med litt klass. Klipte aldri håret av dukkene mine. Jeg syntes det var så gøy å leke med de andre barna i nabolaget, spesielt å lage demninger med naboguttene. Det kunne vi holde på med i mange timer. På sommeren gikk det mest i boksen går, og på vinteren akte vi på akebrett, kjelke og spark i bakken der vi bodde.

Har du noen favorittmusikk, eller en favorittbok eller lignende?

Jeg er veldig allsidig på musikkfronten, men CC Cowboys er alltid en sikker vinner og Jahn Teigen kommer man heller ikke utenom. Bon Jovi har også vært med meg siden ungdomstida i selskap med Bruce Springsteen, som er helt konge. Jeg liker også Roxette, Lady Gaga, Lasse Stefanz, listepop og mye mer. Jeg kunne ramset opp lenge og er en aktiv bruker av Spotify. Det er gull verdt.

Er det noen/ noe som har påvirket valg du har gjort eller den du er i dag?

Renate mener at uansett hva du gjør, er det ut fra valg du selv har tatt.

-Skulle jeg gitt et råd til meg selv som 13-åring, måtte det bli «Stol på deg selv, du er god nok!».

Er det noe du har hatt lyst til å fortelle som du ikke har fått sagt til noen?

Jeg kan si, som en vis mann en gang sa; «Den beste medisinen for mennesker er omsorg og kjærlighet. Noen spurte; hva om den ikke virker? Den vise mannen svarte; Øk dosen».

Hvem har du lyst til at vi intervjuer neste gang?

Jeg har lyst til at dere intervjuer Solveig Bergstrøm -hun hadde jeg som lærer i pedagogikk da jeg utdannet meg til førskolelærer på HiNT.