Tilbakeblikk: Matglede fra hun var lita

Det lukter godt i det Frostingen går opp trappa til andre etasje på det nesten 100 år gamle menighetshuset i Åsen. Der har Ann Helen Skjerve og forloveden Henning Vik flyttet inn, etter å ha bodd mange år i Bergen.

-Vi trivdes godt i Bergen og altså, men jeg hadde hjemlengsel til Åsen, og heldigvis ville Henning bli med, forteller Ann Helen.

Hun forteller at hele familien hennes er her og bestemoren hennes, Inger Vordal, som nettopp fylte 89 år, bor også i nabolaget.

-Vi har møttes under hele koronatiden og det har vært fint å kunne holde henne med selskap. Vi har vært nøye med hygienen da.

Paret forteller at de har pusset opp hele leiligheten og at de ikke er helt ferdig enda.

-Det beste med leiligheten er utsikten og alt lyset, og så får vi noen nydelige solnedganger rett inn på stua. Det eneste som er litt dumt er den strømstolpen der, men den må nesten stå der, sier Ann Helen og peker ut av vinduet.

Det er travle tider og de har ikke fått oppover alle tingene fra de bodde i Bergen enda, da Henning startet i ny jobb som kirketjener for Ekne og Åsen og hun jobber på Aglo Barnehage.

På kjøkkenet til Gordon Ramsey

Ann Helen innrømmer at hun er over gjennomsnittet opptatt av mat og elsker å lage mat til seg og forloveden. Hovedsaken for henne er at maten er ren, det innebærer at den er laget med ordentlige råvarer og fra bunnen. Ikke halvfabrikat eller med masse tilsetningsstoffer.

Hun liker å reise, for da får hun inspirasjon til nye matretter.

-En gang jeg og søsteren min var i London hadde vi plottet inn ulike mat- og grønnsaksmarkeder og kjøkkentingbutikker i stedet for attraksjoner, forteller hun og ler.

Hun shopper ikke sånne vanlige ting som klær på ferietur. Nei, da går det gjerne i krydder og ulike matvarer hun ikke finner i Norge. For å illustrere åpner hun døra til et stappfullt krydderskap.

-Henning har en plan om å bygge krydder- og kokebokhylle til meg, når vi har fått bodd oss litt inn.

På den samme turen, da Ann Helen og søsteren var i London, bestilte de også bord på den kjente restauranten til Gordon Ramsey (kjent britisk TV-kokk) som heter Breadstreet Kitchen. Det endte med at de fikk komme inn på kjøkkenet hans, som plaster på såret da de ble servert en fiskerett de ikke likte.

-Det var ikke det at den var vond, bare det at vi nok er vant til en annen måte å spise fisk på, sier Skjerve diplomatisk.

Servitøren skjønte med en gang hvordan det var fatt. Hun ga oss en skål med melonsalat for å rense munnen og så fikk vi spørsmål om vi ville se kjøkkenet, og det ville vi jo.

Det ble tatt bilde av dem, og hun ble jo litt starstrucked.

Mange kilder til inspirasjon

Ann Helen har vokst opp i et hjem der maten lages fra bunnen av og hun tror familien hennes er årsaken til at hun er lidenskapelig opptatt av mat.

-Det er pappa som har lært meg alt jeg kan om slakting, sløying av fisk og lignende. Jeg har alltid fått være med ham, og han har alltid vært med på mine sprø påfunn. Som for eksempel en gang vi kjøpte hel akkar etter inspirasjon fra MasterChef Australia og skulle finne ut av hvordan de gjorde det. Heldigvis hadde Ann Helen bøkene fra kokkefag, så det ble bra.

-Mamma er kilden når det kommer til safting og sylting, og foreldrene mine har lært meg å bruke alt på dyret. Det er viktig lærdom å ta med seg og dele, synes hun.

Ann Helen stiftet også Innherred Sopp og nyttevekstforening for fire år sidne, og sopp er noe vi ikke bruker nok. Hun elsker matauken på høsten med sopp og bær i skogen og på fjellet.

-Søsteren min var skeptisk til sopp før, men etter at hun tok soppkurs har dette endret seg.

Pappaen til Ann Helen jobbet på kjøkken i militæret og laget alltid masse mat.

-Folk som kom på besøk til oss, visste alltid at det ble dekket på en ekstra tallerken.

Faren til Ann Helen leter etter inspirasjon både her og der, slik som henne. Han liker å se matprogrammer på Tv, blant annet MasterChef Australia.

-Det er et fantastisk matprogram, de tre første sesongene i alle fall. Dommerne var så opptatt av gode råvarer og de laget så mye fantastisk mat der, forteller Skjeve engasjert.

Når Frostingen spør hvem Ann Helen helst ville spist middag med, svarer hun Credo-Heidi.

-Hun er så inspirerende, både måten hun er kokk på og konseptet til Credo er noe jeg virkelig ser opp til.

-Forresten kan vi legge til Renée Fagerhøi (Bula i Trondheim), René Redzepi (Noma i København), Sven Erik Renaa (Renaa i Stavanger), Andreas Viestad og Lise Finckenhagen. Det tror jeg hadde vært et magisk selskap. Vi har så mange dyktige kokker her i Norge som inspirerer både til bærekraft og det å ivareta matkulturen vår. Det er noe vi skal være stolte av.

Zoom Forrige Neste

Alt kan løses under et godt måltid

Ann Helen forteller at mange tror det tar så lang tid å lage mat fra bunnen av, men det gjør det ikke og det smaker mye bedre.

Dessuten er det mye billigere. Da hun bodde i kollektiv i Bergen, hadde de matbudsjett på 1000 kroner og det var inkludert slike ting som såpe og andre husholdningsartikler. De spiste likevel godt.

-Vi kaster ikke mat her i huset. Restene blir til luksus matpakker uten svett ost.

Instagram er årsaken til at Frostingen tok kontakt med Skjerve. På instagramkontoen @frkjuniper legger Ann Helen ut masse flott bilder av mat og fine hverdagsøyeblikk. Hun bruker også Instagram til inspirasjonskilde til nye matretter, samt finner likesinnede. Hun forteller også at det var der hun møtte forloveden som opprinnelig er fotograf. I begynnelsen hadde de morsomme samtaler om hennes «hjemmelagde fotostudio for mattallerkener». Han er min beste matkritiker når jeg prøver nye ting og er blitt vant til at jeg fotograferer middagen, forteller hun og ler.

I dag har Ann Helen bakt krydderkake og grovt grytebrød før Frostingen kom, og hun har forberedt seg på å lage paella. Sistnevnte er en av Spanias nasjonalretter som består av kokt ris, olivenolje tilsatt safran, blandet med skalldyr, blekksprut, fisk, fugl, etter ønske. Det tar ikke stort mer enn en halvtime, og er utrolig godt.

Grytebrødet stekes i en gryte og man lager deigen kvelden før, så det er veldig lettvint og blir veldig godt brød hver gang. Det er bare en liten ert med gjær i og Ann Helen forteller at hennes kropp setter pris på at det ikke er så mye gjær eller tilsetningsstoffer. Dessuten er det jo mer mat i det man lager selv. Man trenger mindre mengde, sammenlignet med halvfabrikatmat.

Hva er det lurt å ha i kjøleskapet/ matskapet for å kunne ha en basis til å lage ulike ting da?

Ann Helen tenker seg om.

-Jeg liker å planlegge godt. Handler som regel for en uke eller mer om gangen og da har jeg et bredt og godt utvalg. Da kan jeg lage ulike matretter av samme basis. For eksempel har jeg laget hjemmelagde hermetisert tomater med krydder på norgesglass som jeg har i kjøleskapet. Da kan jeg lage pastasaus, pizzasaus, tomatsuppe eller andre ting.

Hva lager du helst da?

-Jeg slår et slag for norsk husmannskost, og så er jeg også glad i asiatisk mat. De har masse grønnsaker i maten og spennende smaker. For eksempel er filippinsk fiskemat snedige greier. Jeg var på Filippinene en gang, og trodde jeg hadde spist kylling, mens jeg i realiteten hadde spist fisk.

Har du noen sikkerstikk hvis du inviterer til middag?

Jeg lager gjerne paella eller en curry med ørret. Renée Fagerhøis cæcarsalat er nydelig, men jeg inkluderer kylling i den. Italiensk kjøttsaus i stor gryte er enkelt å lage og metter mange.

Noe du har lyst til å fortelle om som vi ikke har spurt om?

-Jeg er helt «tussete» etter gamle oppskrifter, og kokebøkene etter bestefars tante og Hennings farmor er veldig verdifulle for meg. Bestemor er kilden til gamle oppskrifter på potetkake, lefser, formkaker og brød. Den gamle matkulturen er viktig for meg og vi har så innmari mye vi kan lære av forfedrene våre. Det er et sitat jeg liker så godt; «Den som planter i jorden, har tro på fremtiden». Drømmen er å ha en hage etter hvert som jeg kan være selvforsynt av. Jeg er glad i å sylte, safte og hermetisere, og jeg synes det er kjekt å gi vekk spiselige gaver. For eksempel baconmarmelade eller paprika- og chilichutney. Til sist så handler mat om så uendelig mye mer enn å at vi trenger det for å leve. Måltider i min familie handler om å være sammen. Vi samles rundt bordet og er til stede. Jeg tror alt kan løses under et godt måltid.