Ruth Brustad stortrives som flyvertinne for Widerøe. Hun er selskapets ansikt utad både i Widerøes nye «jungeljet» og i små propellfly som går inn for landing mellom fjord og fjell. (Foto: Privat)

Ruth har arbeidsdagen i det blå

Frosta / Oppdal: Eventyrlysten førte Ruth Brustad til en arbeidsplass 12.000 meter over bakken. Nå er hun Widerøes ansikt utad både i propell- og jetfly.

I april mottok flyselskapet sitt første jetfly av typen Embraer E190-E2. Med 114 seter, vingespenn på 33,7 meter og maks hastighet på 890 kilometer i timen. Det er en overgang fra Widerøes minste flytype med 39 seter og en topphastighet på 482 kilometer i timen. Som kabinansatt stasjonert ved Widerøes base i Bergen, må Ruth Brustad kunne ønske velkommen om bord i alle flytypene i selskapet.-Det er en veldig stor forskjell for oss som er vant til å jobbe i propellfly med mye lyd og mye bevegelse. Propellflyene vi har er gamle – med en snittalder på 25 år – og det er ikke så mye hokus pokus. Det blir som med en gammel bil, det er ikke så mange knapper og elektronikk, mens hele jetflyet er som en stor datamaskin, forteller hun.Store forskjellerWiderøe er det første selskapet i verden som har gått til innkjøp av jetflyet som går under navnet E2 blant de ansatte. Eller «jungeljeten» ettersom flyet er bygget i Brasil. Siden i mars har Ruth og de andre ansatte som skal jobbe om bord i E2 fått trene på en prototype inne i en hangar på Flesland for å forberede seg på den nye flymodellen.-Propellflyene er ikke utstyrt med sklier eller oksygenmasker, for vi går ikke så høyt med dem, mens jetflyet går opp til 41.000 fot. Det blir helt andre prosedyrer når vi jobber på dette flyet kontra propell. Derfor må vi være veldig godt forberedt. Det er ikke bare å slenge opp dørene om det skulle skje noe, det er mange nye rutiner, forklarer Ruth. I tillegg blir det flere kabinansatte å samarbeide med på et større fly.-Det blir en innkjøringsperiode det også. Det er stort sett mange sterke personligheter som skal jobbe sammen, i og med at vi har vært vant til å jobbe alene på et mindre fly. Det er ikke lite lett å plutselig ikke skulle være den som bestemmer, ler hun. Dessuten blir det en god del utenlandsflygninger og lengre ruter med jeten til Helsinki, Hamburg, München, Liverpool og Alanya. Både charter, ruter for Finnair og egne nyopprettede ruter.-Det er veldig uøkonomisk å ha et fly stående på bakken, påpeker Ruth. -Ikke et familievennlig yrkeMen egentlig hadde ikke Ruth Brustad noen drøm om å bli flyvertinne da hun vokste opp på Frosta på 1970 og 80-tallet.-Nei, jeg skulle bare ut i verden jeg, det var mitt mål, forteller frostingen som i dag er bosatt på Oppdal. Og ut i verden kom hun. Ruth har bodd både i USA, Frankrike og Spania, og bodde på Stjørdal da tanken om å søke på jobb som kabinansatt først dukket opp.-Det var flere jeg kjente som søkte og kom inn, og i 1993 søkte jeg også, både hos Widerøe og Braathens og kom inn hos begge. Jeg valgte Widerøe, for der var det så koselig å være på intervju, ler hun. Den gangen jobbet Ruth på et reisebyrå på Stjørdal og hadde nettopp booket flybilletter til noen som skulle reise til Namsos. Flyet havarerte under innflygningen, og seks av de 21 personene om bord omkom i ulykken.-Jeg husker at mor, som har gått bort nå, spurte om jeg var sikker på om jeg skulle fly for det selskapet. Jo, det hadde jeg tenkt.Ruth jobbet som flyvertinne for Widerøe i flere år. Men da hun selv ble mamma, kjente hun på at hun heller ville finne seg en arbeidsplass på bakken.-Det var veldig utfordrende å jobbe som flyvertinne samtidig som jeg var småbarnsmamma. Det var derfor jeg slutta, jeg klarte ikke å reise fra dattera mi – det syntes jeg var forferdelig. Du er nødt til å ha en partner som tar alt på hjemmebane, for ofte er du borte ei uke i slengen. Du vet ikke hvor du skal fly før den 15. måneden før, og det kan være veldig utfordrende med flyvninger helg, kvelder og netter. Det er ikke et familievennlig yrke.Comeback i voksen alderLøsningen for Ruth ble å starte en butikk på Oppdal som hun drev i 17 år; «Ruths sport og mote».-Da jeg måtte slutte med den i 2016, tok jeg noen runder med meg sjøl om hva jeg nå skulle finne på. Ei venninne fra Frosta, Aud Ringstad, som også hadde jobbet som flyvertinne, hadde begynt å jobbe i lufta igjen og oppfordra meg til å gjøre det samme. Hun sendte meg en melding i februar 2016.-Hun hadde gjort det samme som meg, slutta da hun fikk barn, startet egen butikk, ja vi har gått i fotsporene til hverandre. Da tok jeg kontakt med kabinsjefen i Widerøe og spurte om de skulle ansette noen og om jeg var for gammel til å søke. Da fikk jeg til svar at jeg var velkommen til å søke og at de ikke aldersdiskriminerer i Widerøe.Og sånn ble det. Snart satt Ruth på intervju for Widerøe igjen, og måtte gjennom den samme opplæringsprosessen.-Widerøe har en egen skole i Bodø der jeg fikk kurs i 100, 200 og 300-maskinene deres. Der har de også en kabinsimulator, og det er en veldig bra skole med intensiv opplæring.Etter fem uker på skolebenken var det fire dager pause, før fem dager med instruktør i lufta. Neste prøve var å fly med observatør i fem dager.-I tillegg er det masse eksamener og kurs du skal bestå. Til slutt er det en dag med oppflygning, og består du den, er du i stand til å jobbe alene på de minste flyene i selskapet.Flyr mellom fjord og fjellÅ jobbe som kabinansatt på mindre fly krever ekstra opplæring. Widerøe flyr både på kortbaneflyplassene og større flyplasser, og det er ofte de mindre flyplassene som byr på de største utfordringene.-Vi i Widerøe trener vanvittig mye mer enn andre flyselskap, mye mer enn folk aner. Småflyene er mer utsatt for vær, vind og turbulens, og det er en større sjanse for at det skjer noe. Vi flyr inn mellom fjord og fjell, og det er også en ekstra risikofaktor. Folk kan bli redde eller syke, så det er mye ansvar. Vi møter folk med alkoholproblem, pasienttransport, fangetransport, barn som reiser alene. Da er du alene med passasjerene, cockpitdøra er låst.- Hvilke egenskaper tror du er viktig å ha som flyvert eller flyvertinne?-Enten passer du til det, eller så passer du ikke. Du må være god på relasjoner, og ikke være lettskremt for å si det sånn. Det er en veldig klar fordel å være litt voksen og ha litt livserfaring. Samtidig må du like å bo i koffert. Du må være sosial, like å omgås folk og kunne litt språk. Ting oppstår fort i lufta, og du må ha evnen til å ha 100 baller i lufta hele tida. Det blir en livsstil, og passer ikke for alle. Noen trives bedre med en 8-16 jobb og fri i helgene, mens her jobber du til alle mulige tider og ukedager, sier Ruth og legger til at det er forskjellige turnuser i selskapet som det går an å velge mellom. Med bosted på Oppdal og arbeidssted i Bergen, har hun valgt en turnus der hun jobber i en periode og har fri i en periode. Håndbagasje er ofte synderenRuth stortrives i lufta, men hun har ingen garanti for at hun får jobbe i kabinen resten av yrkeslivet.-Det er strengt med tanke på helse å jobbe i lufta. Vi må til en egen flylege og testes med jevne mellomrom, for det kan være farlig å ha underliggende sykdom i lufta. Vi jobber i trykk hele tida, og får du påvist for eksempel forhøyet blodtrykk, kan legen holde deg tilbake. Men jeg håper jeg klarer å holde ut en god del år enda. Vi har et stort ansvar sjøl for å holde oss i form, friske og raske, for det er mange slitasjeskader på hender, skuldre og albuer i yrket. Det er ensformig å holde i kaffekanna og løfte håndbagasje i mange år, forteller Ruth og påpeker at å løfte opp håndbagasje er nå noe kabinbesetningen har lov til å si nei til.-Håndbagasjen skal ikke være over åtte kilo, men noen har med seg mye mer enn det, og håndbagasjen er ofte grunnen til at vi er forsinka. Får den ikke plass i flyet, må den merkes elektronisk og sjekkes inn på nytt. Det blir mye ekstraarbeid. Spesielt om sommeren, da er det mange som ikke er så vant til å reise som er ute og reiser.Blir aldri utlærtFlyvertinnen fra Frosta forteller at det er stor forskjell på hvordan en arbeidsdag kan være. Noen dager glir lett av sted med det samme crewet, andre dager går det fra morgen til kveld med løping fra fly til fly og bare styr.-Det jeg liker best med jobben er det gode arbeidsmiljøet i Widerøe, med kolleger i kabinen og blant pilotene. Dem på bakken har vi også en veldig god tone med, det er et veldig godt samhold oss imellom. Det savnet jeg de årene jeg ikke jobbet i lufta, og jeg holdt kontakten etter at jeg slutta første gang. Å bli så godt tatt imot da jeg begynte på igjen, var veldig spesielt. Det er rett og slett hyggelig å gå på jobb.-Hva er det mest utfordrende med jobben?-Ingen dager er like, og det er en jobb du aldri blir utlært i. Det kan dukke opp forskjellige situasjoner, som at en passasjer går i bakken og må ligge med oksygenmaske. Vi kaller det ikke problemer, men utfordringer. Jeg ser ikke så mye negativt i jobben annet enn at dagene har blitt lengre siden forrige gang jeg jobbet i kabinen. Det er ingen åttetimersdager, har du det, er det en kortdag. Vi er på jobb opp til 15-16 timer i døgnet. Da er vi nødt til å være flinke til å ta vare på oss selv de få fritimene vi har til å spise, sove og trene hvis vi har tid.I tillegg kommer været. Mye vær. Stormene Helene og Knut kjentes i kroppen lenge etter at Ruth var nede på bakken. Sånn er det hver høst. En blir herda til vinteren.Anbefaler noen flyårFor å bli kabinansatt kreves ingen formell utdanning, men de ulike flyselskapene har egne kurs for opplæring av sine flyvertinner, flyverter og pursere. Det er kabinbesetningen som har ansvaret for passasjerenes sikkerhet og service om bord, og vanlige arbeidsoppgaver er å klargjøre og sikre kabinen før avgang og landing, demonstrere sikkerhetsrutiner før avgang og servere eller selge mat, drikke og tax-free varer under reisen. Flyverter og flyvertinner skal også bistå med medisinsk hjelp dersom det skulle bli behov for det, og får opplæring i å gi førstehjelp.Generelt er det nødvendig med normalt syn, god fysisk og psykisk helse, plettfri vandel og gode engelskkunnskaper for å kunne jobbe i kabinen. I tillegg er det en fordel å kunne andre fremmedspråk.-Veldig mange er ikke sikre på hva de skal bli etter videregående, da kan jeg anbefale å ta noen år og fly litt. Det er mange fordeler med å være kabinansatt, vi har gode avtaler på flybilletter, hotellovernattinger og leiebiler over hele verden, tipser Ruth. Og legger til:-Det er mange fordeler og masse jobb, og du blir kjent med mange flotte folk og kolleger. Du kan jobbe deg opp i selskapet, ta kurs og bli instruktør eller tillitsvalgt, sier hun som selv er purser i Widerøe. Det vil si den som er kabinansvarlig og leder arbeidet i kabinen.Og det er fortsatt et reisemål som frister en flyvertinne som har opplevd store deler av verden: Sommeren på Frosta. Selv om foreldrene har gått bort og barndomsheimen er solgt, prøver hun å ta seg en tur noen ganger for å se om familie og venner.-Nå drømmer jeg om en plass på Frosta i nærheten av sjøen. FAKTA: Kabinbesetning i flySom kabinbesetning er du ansvarsfull og har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Du har evne til å yte service og du kan handle raskt og holde deg rolig i eventuelle pressede situasjoner. Videre må du være forberedt på å jobbe til alle døgnets tider under tidspress og høye arbeidskrav. Som kabinbesetning må du ha plettfri vandel, være i god fysisk form og tilfredsstille medisinske krav. Widerøe, SAS og Norwegian holder egne kurs for opplæring av sine kabinansatte. (Kilde: www.utdanning.no)

Ruth Brustad på jobb med gode kolleger i Widerøe. Arbeidsmiljøet er det hun setter størst pris på ved jobben. (Foto: Privat)
Widerøes førte jetfly har 114 seter og kan gå opp til 41.000 fot. (Foto: Privat)