Aune Sand inntok Magnushallen med et stort antall bilder og sprudlende humør. Utstillinga besto av bilder signert Marianne Aulie (til venstre), Vebjørn Sand (til høyre) og Øivind Sand (portrettert til høyre).

- Trøndelag har tatt meg med storm!

Aune Sand ankom Magnushallen med et hav av kunst, historier og superlativer.

– Dette er et sjeldent vakkert landskap, sa Aune Sand på sin karakteristiske måte da han nylig avla Frosta et besøk. Og fortalte at siden i fjor sommer har han besøkt 20 steder i Trøndelag med kunst signert familien Sand; bror Vebjørn, far Øivind og Aunes kone Marianne Aulie.

– Planen var å starte på Frøya som jeg hadde hørt skulle være et fantastisk sted, sa Aune som røpte at han tidligere bare hadde besøkt Trondheim i denne delen av landet. Og visittene i Trøndelag har mildt sagt gitt mersmak.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Landskapet, menneskene, kulturen - og ikke minst menneskesynet - har tatt meg med storm!

Andreas Aune Kristoffersen, Jens Elias Holberg, Endre Risan Haltvik, Mathias Lillenes Pettersen, Gittitat Panasan, Danial Abdulla, Teodor Viken og Aune Sand ga tommel opp for et fint møte i Magnushallen.

– Vi har jo sett ham på TV

Og publikum var ikke tunge å be da den fire dager lange utstillinga åpnet torsdag før palmehelga. Flere skoleklasser hadde allerede vært innom da lokalavisa kom på besøk.

– Her var det veldig mye forskjellig å se, og mye farger - det er veldig fint, mente Endre Risan Haltvik fra 8. trinn.

Klassen utfordret Aune Sand til å fortelle et dikt, og poeten bak diktsamlingene «Jordbærmus» og «Jordbærmus II» tok utfordringa på sparket.

Endre og kompisene fikk høre et kjærlighetsdikt med sensur tilpasset ungdomstrinnet. Og selv om guttene ikke egentlig er så veldig opptatt av kunst og diktskriving, syntes de det var et artig møte likevel.

– Det er artig at han kommer hit, vi har jo sett ham på TV, fortalte de.

– Handler dypest sett om menneskeverd

Aune tok lokalavisa med på en liten omvisning, og begynte med å presentere et portrett av Traute Lafrenz som er malt av Vebjørn Sand. Hun var den siste gjenlevende motstandskvinnen fra den tyske gruppa «Den hvite rose» som kjempet mot nazismen under andre verdenskrig.

– Den har gitt navnet til Roseslottet, som dypest sett handler om menneskeverd. Vebjørn hadde det fantastisk på alle måter i livet, da han bestemte seg for å skape Roseslottet sammen med broren vår, Eimund, sa Aune om verket som består av nærmere 300 malerier, skulpturer og installasjoner som står ved Frognerseteren i Oslo. Kunstprosjektet setter søkelyset på grunnpilarene i et fritt samfunn; rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var en venn som sa; «du må reise til Frosta», og jeg tenkte ikke mer på Frosta før jeg kom hit. Men så møtte jeg Torgunn i går (Østbø, primus motor for Lagabøtejubileet, journ.anm.), og da slår jo barnelærdommen inn. Å komme hit på en historisk grunn, er en opplevelse.

Aune Sand fortalte at Magnushallen fungerer utmerket som utstillingslokale. - Det er et fantastisk rom!

En hyllest til de som ikke blir sett

Utstillinga i Magnushallen besto også av fargerike bilder signert Marianne Aulie, som spesielt er kjent for å lage klovneansikter.

– Disse to heter «De utstøttes triumf» og «Optimistens seiersdans», og handler om alle de vidunderlige menneskene som står utenfor i samfunnet, de som står igjen i busskuret når bussen har dratt. De sterkeste, modigste og vakreste menneskene blant oss, sa Aune.

Selv vokste han opp med en far som alltid malte, og en rekke av Øivind Sands kystmotiver var også med til utstillinga på Frosta.

Anne Øren Bratsvedal, Guri Stene Øren og Jorun Øren Bratsvedal med lille Magnus (11 måneder) på arma.

Sansen for Mariannes farger

Både foajeen og selve Magnushallen ble tatt i bruk til å vise fram bildene, og inne i hallen fant vi fire generasjoner som lot seg fascinere.

– Det er kjempeartig at utstillinga kommer hit til Frosta. Det var fine farger i maleriene til Marianne Aulie, det var flotte bilder, sier Anne Øren Bratsvedal og legger til at hun blir så glad av fargene. Barnebarnet Magnus ser ut til å være enig, og studerer de mest fargerike bildene nøye.

Fargebruken falt i smak hos flere:

– Jeg er veldig glad i mye farger, smilte Lene Marie Reitan, som ikke var sikker på om det ble med et maleri hjem ennå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lene Marie Reitan var en av dem som tok turen innom Sand-utstillinga på åpningsdagen.

– Fantastisk støtte i Norge

Å vise takknemlighet er en viktig del av å reise rundt med en så stor utstilling, fortalte Aune.

– Det er for å vise fram de fantastiske arbeidene - juvelene - i Vebjørns, pappas og Mariannes malerliv. Mens jeg er Bør Børson og vaktmester. Vi gjør dette sammen, som en takk for den fantastiske støtten vi har fått i Norge i mer enn 40 år. Det har gitt muligheten til å sette opp Roseslottet til 50 millioner kroner, sa Aune, og la til:

– Det er takket være at alle som kommer, ser på kunsten - og noen handler. Det gir muligheten til å fortsatt holde på med kunst. Det vi får inn, fører vi tilbake til kunsten. Vi får ikke med oss annet enn livsopplevelser den dagen vi reiser videre.

Øivind Sand har gjort seg bemerket med sin særegne stil med bilder fra kysten.

Har fått sansen for trønderne

Aune var innlosjert hos en venn som bor litt lenger innover mens han var på Frosta, og har fått mange tips om steder han bør besøke. En ting er sikkert; han har fått sansen for trøndernes væremåte gjennom utstillingene det siste korte året.

– Trønderne er rause, hardtarbeidende og ydmyke.

– Og du er veldig god på å gi komplimenter.

– Men det er sant, fastslår Aune. Som har enda flere superlativer å komme med:

– Dere er i godt humør - det er vidunderlig - dere er ikke noen grinebitere! Og så har dere så fantastisk mat her, det har vært en opplevelse. Jeg begynner å få mage her nå, jeg kaller den for Nord-Trøndelag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.