På to hjul på Frostastien

Vi tok med sykkel til Frosta i sommerferien, og ble positivt overrasket. Frosta har en perfekt størrelse for utforsking på sykkel, med trivelige bygdeveier gjennom et levende og attraktivt kulturlandskap. Blant høydepunktene for oss var terrengsykkelturen på Frostastien.

En tur innom turistinformasjonen ved Tinghaugen ga oss flere brosjyrer som fortalte om historien, helleristninger, grønnsaksdyrking og diverse turmuligheter. Vi fikk også et kart over Frostastien. Som godt over gjennomsnittlig sykkelinteressert ble jeg nysgjerrig – kunne det kanskje gå an å sykle her?

Utfordringer

Å sykle hele Frostastien bød både på lette og litt mer krevende partier. Sykler du fra Fånes til Småland møter du et par utfordringer. Her er det noen merkbare stigninger, og steder med ujevnt underlag. Vi sykler delvis på ganske smal og svingete sti, opp og ned diverse kneiker. Et par steder må vi trille sykkelen noen korte strekk. Denne delen av stien er preget av mye og til dels tett skog.

Helt vest på Frosta tar stien av fra Islandsveien, herfra er de tre hundre meter med skogsti og litt røtter, før man kommer fram til Hauganfjæra camping. Selv om vi ikke hadde terrengsykler kom vi fram her også, men tok det veldig rolig.

Opptur

Vi oppdager at både som sykkel- og naturopplevelse er Frostastien veldig variert. Med korte mellomrom er det vekslinger mellom tett skog, åpen skog, kulturlandskap, gressganger, små grender, hyttefelt og utsiktspunkter. Den fineste strekningen er kanskje gjennom strandvegetasjonen nede langs sjøen, fra Holmberget til Skulsvikbukta. Her er nesten alt en syklist kan ønske seg; bilfritt, fredelig, flott sjøutsikt, rasteplasser, og fargesprakende blomster med tilhørende go-lukt. Vi legger inn lett-giret og bare nyter sommerdagen.

Som turist og ukjent på Frosta er det også veldig positivt å oppdage at det er gjort en skikkelig innsats med skilting. Ved alle kryss finner vi egne Frostasti-skilt som viser vei. Takk til dem som har gjort denne jobben!

Lokalhistorie

Det dukker etter hvert opp infotavler om fugleliv, planteliv og geologi lang stien. Historielaget har også supplert med flere skilt om lokalhistorien.

Jeg synes ofte det kan være vanskelig å relatere til virkelig gamle kulturminner for eksempel fra vikingetid eller steinalder. Men noe som gjør inntrykk langs Frostastien er restene av husmannsplassen Svartdalen, mellom Fånes og Småland, fra en fortid som ikke er så fjern. Med dagens levestandard er det tankevekkende å lese at her, i en trang avsides vik, på et lite jordstykke og med noen få husdyr, ble 16 barn født og vokste opp i tidsrommet 1885 – 1909.

Underveis oppdager vi at flere strekninger av Frostastien også følger den delen av Pilegrimsleden som går fra Sverige og inn til Trondheim. Om resten av denne pilegrimsleden bare er i nærheten av det som finnes på Frosta, gir det absolutt mersmak.

Nærfriluftslivet

Tidligere har jeg syklet en del blant annet ved Oppdal, Røros, i Tydal og Selbu. Etter å ha syklet hele Frostastien er jeg overbevist om at dette ikke bare er «smørsia» av Frosta, men blant de fineste sykkelturene i hele Trøndelag. Det er noe rart med det tradisjonelle norske friluftslivet. Det skal helst være langt, hardt og høyt til fjells, for at det skal være noe å snakke om. Heldigvis har det de senere årene blitt mer fokus på nær-turer og hverdagsfriluftslivet, tilgjengelig for alle. Frostastien synes jeg er super-eksempel nettopp på en slik tilrettelagt nær-sti, med store kvaliteter.

Etter endt ferie kommer jeg over det interaktive Frostakartet. Her er det blant annet avmerket en rekke spennende vandremål og utsiktspunkter, som Rapphytta, Limonberget, Fjellhovhytta og Tronnobergskammen. Skjønner at vi må komme tilbake neste sommer, da også med vandresko!

I Sommermagasinet «Hjertet midt i Trøndelag» finner du flere sommersaker fra Frosta og Åsen.