Industrinavet i Trøndelag inviterte til fagdag om fremtidens landbruksbygg. F.v.: Paul Sverre Røe, Ingrid Dahl Furunes, Daniel Blücher, Dirk Nolte. Foto: pressebilde Industrinavet i Trøndealg

Fremtidens fjøs skapes på tvers av fagretninger

Industrinavet i Trøndelag inviterer med jevne mellomrom til fagdager, der bønder og ulike bedrifter tilknyttet landbruket kan få faglig påfyll og bygge nettverk for videre samarbeid.

Egentlig skulle fagdagen avholdes på Proneo på Verdal med gårdsbesøk hos Odd-Geir og Anna Lademo i Vuku. På grunn av pandemien ble gårdsbesøket utsatt og fagdagen avholdt på Teams.

Dette var andre fagdagen med tema fremtidens landbruksbygg. Hovedmålgruppen på de to første fagdagene var leverandører av bygg og teknologi knyttet til landbruksbygg, samt planleggere og forskningsaktører.

Rust er et økende problem i norske fjøs

Felleskjøpet ved Jon Ivar Mælen, SINTEF ved Daniel Blücher og DeLaval AS ved Tor Homme, hadde flere innlegg om problematikken med rust i fjøs, og viste til flere mulige løsninger, blant annet pulverlakk på galvaniserte stolper og at sink er god heftgrunn til stålet. Mælen pekte på at det brukes mer og mer jernarmering i fjøsbygg, at en gjødselskjeller har 35 tonn med armering og at det har bare økt de senere årene. Når kombinasjonen av armeringsjern nedstøpt i betong, møter stolper, innreding, i tillegg til møkk, urin og vann, går det galt og rust oppstår.

Rust er et stort problem i fjøs. Her er armering tilkoblet innredning og det har oppstått korrosjon på innredning. Foto: Skjermbilde av power point av Felleskjøpet

Videre var Paul Stavem fra Norsk forening for betongrehabilitering innom fagdagen og pekte på at betongrehabilitering handler om mer enn bare reparasjon av betong. Det er også beskyttelse, vedlikehold og oppgradering av nye og eldre betongkonstruksjoner.

Helhetlig planlegging i fremtidsfjøset

Teamleder Jan Arve Langørgen i bygg, Norsk Landbruksrådgiving (NLR) delte også noen tanker denne dagen. NLR utvikler, samordner og leverer helhetlig, kunnskapsbasert og uavhengig rådgiving tilpasset landbrukets behov i hele landet.

Langørgen pekte på at man i fremtidens landbruksbygg må tenke mer på plassering i forhold til jordvern, grunnforhold, eiendomsforhold, klimaforhold, spesielt med tanke på sol og vind. Landbruket skal kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra 2021 til 2030 og Bondelaget har en klimaplan med 8 satningsområder. Hovedmålet er å kutte i samla klimagassutslipp og øke karbonopptaket i jorda tilsvarende 4-6 millioner tonn CO2 ekvivalenter.

I fremtidens landbruksbygg vil det bli større krav til miljøvennlige byggmaterialer, økt forbruk av tre. For eksempel vil et massivtrefjøs på 1000 kvadratmeter med 350 kvadratmeter tre, binde CO2 tilsvarende 2 180 000 kilometer med bilkjøring. Han pekte også på at man kan bruke flisfyring til varmekrevende dyreslag og til tørking av korn, samt at man kan ha solceller på fjøstaket.

På Mære Landbruksskole har de bygget fjøs i massivtre, med naturlig lufting og leddlys i tak. Foto: Skjermbilde av power point av Mære Landbruksskole

På Mære utvikler de fremtidens landbruk

Mære landbruksskole har et samlet byggeareal på om lag 18 000 m2, der de i løpet av de senere årene har fått et nærvarmeanlegg basert på energihøsting fra tomatveksthus, nytt melkefjøs i tre som er naturlig klimatisert, et ammekufjøs med takintegrert solcelleanlegg og et hybelbygg med passivhusstandard og solceller. I tillegg planlegges nå en ny stall som trolig vil tilfredsstille kriteriene for ZEB-O, som er et ambisjonsnivå for nullutslippsbygg.

Landbruksskolen samarbeider med NTNU, SINTEF, NTE (Nord Trøndelag Elektrisitetsverk) og Trøndelag fylkeskommune om å bli en ny, nasjonal innovasjonsarena.

– Gjennom å samle ulike kompetansemiljø rundt en felles visjon om nullutslippsgården, vil ulike erfaringer kunne bidra til økt bærekraft innen en viktig sektor, sier utviklingsleder på Mære, Tove Hatling Jystad.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De har 3 solcelleannlegg på melkefjøset og ønsker seg flere solceller, og på sikt solfangere. Hatling Jystad ser også for seg at for eksempel en vindmølle på sikt vil kunne levere strøm til fjøset på vinteren, og etter hvert som batteriteknologien utvikler seg, kan man bruke det til å lage varmt vann.

– Målet vårt er å være selvforsynte med energi. Vi utreder mulighetene for biogassanlegg. Det er fremdeles for dyrt, men vi jobber med å se på løsninger der vi får lønnsomhet. For eksempel ser vi på mulighetene til å frakte rå-biogass til Verdal, om vi kan bruke det til oppvarming/ strøm, bruke biokull og hvordan man kan utnytte komposteringsanlegg. Målet er mest mulig gjenbruk og resirkulering av materialer, produsere med minst mulig ressurser og samtidig være gode husdyrbrukere.

Hatling Ystad forteller også at de forsker på metanfangst, der dyra kommer til en «greenfeeder» som måler metan i pusten til kua. Formålet er å på sikt avle dyr som har lavest mulig metanutslipp. Hun understreker at dette er kun på forskningsstadiet.

Slik der fremtidsdrømmen til Mære landbruksskole ut. De tenker fremtidsrettet og forsker i samarbeid med flere store aktører på fremtidens landbruk. Foto: Skjermbilde av power point av Mære Landbruksskole
Industrinavet i Trøndelag

Industrinavet i Trøndelag består av et sterkt partnerskap med næringsklyngen i Verdal Industripark som kjerne og et forpliktende samarbeid med FoU-miljø, utdanningsinstitusjoner, lokale og regionale myndigheter samt andre støttespillere.

Proneo, Verdal Næringsforum og SINTEF er sentrale aktører for å operasjonalisere satsingen

Industrinavet i Trøndelag gjennomfører flere aktiviteter gjennom året

– Prosjektutvikling, prosjektfinansiering, fagdager, etter- og videreutdanning, kurs, studieturer, workshop. I tillegg arrangerer de Industriens dag, som består av Møteplassen (for skole og næringsliv, Næringslivslunsj, Industritapas og Fagkonferanse).

Kilde: https://industrinavet.no/