Rebecca lager ikke bare kopper og kar, men også knapper, perler og smykker i leire.

Skatter i leirkar fra Tyskland til Tautra

Over alt der Rebecca Zimmermann reiste fant hun litt jord eller leire som hun tok med seg for å se om hun kunne bruke det for å lage keramikk. -Jeg har alltid ønsket å bruke det jeg finner i naturen for å skape kunsten min, sier hun stille.

Leire på Tautra

Men det var ikke før hun kom til Tautra at hun fant leire som kunne brukes.

-Det ble aldri bra fra noen av de andre stedene, forteller hun. Så, på Tautra, ble det helt perfekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Det var som om leiren var der og ventet på meg.

Rebecca er utdannet keramiker. I flere år har hun lært leirens kunst, ved en kunsthøyskole i Tyskland og som lærling. Det vises på det hun lager. På et bord har hun satt ut et utvalg av kopper og skåler brent med Tautraleire. Det er unikt og vakkert. Ingen kopp er lik, alle skåler har sin særegenhet.

Rebecca har ordnet seg et bittelite studio der hun har dreiehjulet sitt og leiren hun bruker for keramikken sin.

Nordmenn er varme

Det er noen år siden hun kom til Norge for første gang. Hun forelsket seg i landet vårt.

-Det er noe med dere nordmenn, mener hun. Alle er snille og vennlige. Dere er veldig annerledes enn tyskere.

-Men her i Norge får vi ofte høre at vi er kalde og uvennlige, innvender jeg.

-Kanskje sammenlignet med noen, men ikke om du sammenligner dere med oss tyskere, sier Rebecca med overbevisning. Hun har bestemt seg for at dette er landet, og Frosta er bygda, der hun vil bo. Hun reiste litt fram og tilbake mellom Norge og Tyskland i starten. Hun jobbet en tid på en gård i Steinkjer, og også på Stjørdal. Fra 2015 har hun tilbrakt flere måneder i året på Mariaklosteret på Tautra. I 2018 var hun der et helt år. For kost og losji hjalp hun nonnene med praktiske arbeidsoppgaver. Om hun hadde fri gikk hun og besøkte Guri (Rygg). Hun gir Guri mye av æren for at samtalen vi nå har er på norsk.

Trøndersk klima er best

Hun henter inspirasjonen sin fra naturen. -Det er noe helt spesielt her, på Frosta, og spesielt på Tautra, sier Rebecca. Det er noe med lyset, med sjøen, alt det rene.

-Men været da? innvender jeg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Jeg liker været også, forklarer hun. At det er kaldt betyr bare at vi må kle oss bedre. Det er alltid vakkert her, uansett vær.

Så fornøyd er hun med trøndersk klima at hun i mange måneder valgte å sove under åpen himmel. Det var jo bare å finne seg et tre å sove under. Nå skal det sies at Rebecca liker det enkle livet.

-Jeg tror materialisme og kapitalisme bare er lureri, sier hun engasjert. Hun mener vi må spørre oss selv hva våre egentlige verdier er. Hun tror ikke det nødvendigvis er velstand. Selv har hun valgt å leve svært nøkternt. Hun har knapt tjent penger de siste årene. I stedet har hun jobbet som frivillig og fått gratis mat og losji.

-Av og til får jeg litt penger, og da kan jeg reise et sted. Men jeg trenger veldig lite, forklarer hun. Når man lever enkelt, vet man hva man har, og man verdsetter også tingene sine mye mer.

Skaper med hjertet

For Rebecca er det viktig å skape. Hun ønsker spesielt å skape noe som er helt naturlig, rent og unikt. Derfor formes leiren i takt med hjertet hennes. Hun har satt opp et lite studio i kjelleren til Per Arne og Anne Grete Myraunet. For tiden bor hun hos dem og hjelper litt på gården.

I kjelleren blander hun leire og legger en fuktig klump på dreieskiva. Mens hjulet snurrer rundt i høy hastighet, finner Rebecca sentrum ved å holde tommelen inntil klumpen og utvider innsiden av det som skal bli et kar. Hun former og glatter leiren til karet er ferdig. Så kan det tørke, males og glaseres. Når hun har laget et stort antall produkter kjører hun alt til Dag Petter Husby som har en ovn hun får bruke. Hun er så takknemlig for all velviljen hun har møtt på bygda. Tenk å ha en ovn å brenne i! Det hadde hun ikke trodd skulle skje.

Leter etter sted for studio

Drømmen er å finne et permanent sted å bo. Hun foretrekker et enkelt sted uten for mye luksus. Om hun i tillegg kunne sette opp et studio der, ville livet bli nærmest perfekt, mener hun. Hun håper selvfølgelig at folk vil kjøpe det hun lager. Og interesse bør det være. Hvem ønsker vel ikke et handlaget kar eller kopp laget på Frosta, glasert med leire fra Tautra?

Vi har fått en skatt på Frosta. En skatt i leirkar.