Folk i Åsen er verdens snilleste, mener sjåføren som har tilbrakt julehelga i traileren

Når du er ute og kjører i Norge for første gang, og det er lille julaften, og det er mye glattere enn du trodde, og du er usikker på om dekkene dine holder, så stopper du.

Og så kommer det en politibil, og da spør du politiet om de kan hjelpe deg så du får parkert ett eller annet sted til du får undersøkt dekkene. Og når du er rumensk/ungarsk, og har vært på Norske Skog og lasta full bilen med papir som skal til Østerrike, en bil som nå veier 40 tonn, da er det ikke bare enkelt. Og når du ikke er sikker på hva sjefen din synes om at du stopper, og så er det altså lille julaften, og det er ganske kaldt, så blir du der da. Og inni bilen er det varmt. Og folk oppdager det, for du står midt i Åsen sentrum, og så rusler noen seg en tur, slår av en prat, en kommer med noen flasker Cola, for det er klart at en trailersjåfør må ha Cola, og det blir julaften, og noen kommer med mat, og på juledagen kommer det noen ungdommer med mat, og alle er hyggelige. Ingen vil ha betaling for maten, det er jo jul, og åsbygger generelt er generøse og gir av julematen sin. Trailersjåføren mener faktisk at de må være blant verdens snilleste, som tenker på en aldeles fremmed sjåfør.

Venter på hverdag

Frostingen fikk også melding om denne sjeldne julegjesten, så vi tok en sving innom Åsen etter familieselskapet. Da var sjåføren, som viste seg å hete Attila Lengyel, i opptatt prat med politiet, som var blitt tilkalt for å se på det parkerte kjøretøyet. De målte mønsterdybde på dekkene, studerte skjemaer, ringte litt rundt, og gjorde sitt ytterste for å bistå sjåføren, som har som sitt største ønske å komme seg videre

på vegen, men med trafikksikre dekk. De vurderte å hjelpe han med å legge på kjettinger, men fant ut at det fikk vente, for de hadde oppdaget at det var et verksted rett over veien, og det ville nok åpne på første hverdag.

Lærer som sper på inntekta

Frostingen ble invitert inn i førerhuset, etter en lynrask opprydning, der var det lunt og god plass, rene hybelen, som det gjerne er i slike store kjøretøy. Etter noen minutters samtale visste vi at sjåføren bor i Transylvania i Romania, men har ungarsk mor, derfor har han to statsborgerskap. Han er 44 år, og har aldri stiftet familie, det angrer han litt på. Han er lærer, men kjører vogntog i feriene for å spe på inntekta, lærere tjener dårlig. Han er glad i elevene sine, har studert psykologi for å forstå ungdommene bedre. Hele fire hunder har han, alle er tidligere løshunder som han har tatt hjem og steller godt med. Da han var ung student, var han opptatt av tro, og leste om norrøne guder. Da skrev han ei bok om Odin og Tor og de andre.

Vi snakker litt om politikk også, Romania har mange problemer, det er jo ikke så mange år siden det var et diktatur. Men mange folkeslag lever sammen i stort sett ro og fred, og særlig i Transylvania, som tidligere var tysk, der er man ikke opptatt av hvilket folk man tilhører. Koronavaksinen har gått brukbart, myndighetene tok tak i det etter at svært mange ikke ville vaksineres.

Når dette skrives på første juledag, er det enda en dag med stengte bedrifter og verksteder. Men vi tror nok hele saken får en grei utgang, når hverdagen er tilbake og faglig hjelp blir mer tilgjengelig. I mellomtida dukker det kanskje flere åsbygger opp med noe mat, kaffe, og gjerne en invitasjon hjem.