Rive eller restaurere?
Hildegunn og Dag Petter Husby gikk mange runder med seg selv før de klarte å bestemme seg for hva de skulle gjøre med den gamle trønderlåna. I dag er de sjeleglade for at de valgte restaurering.
-Trønderlåna var i veldig dårlig forfatning, den har vært klar for riving eller restaurering i mange år, forteller Hildegunn. Mor og far (Anne og Einar Hagerup) hadde planer. Hadde kjøpt takstein og søkt om endringer. Men så ble far syk og det ble stopp.Ungfolket tok over i 2004, de fikk barn nummer fire og Hildegunn hadde ikke fast arbeid ennå, så noen totalrenovering var ikke aktuelt.- Vi har bodd 12 år i et veldig kaldt hus, med mer eller mindre ubrukelige soverom i kuldeperioder. Vi har målt -6 på ett av rommene. Vi ønsket oss et godt hus å bo i, det hastet med en avgjørelse.De to var enige om at for tunets del, ville ei trønderlån være det beste, for å beholde tunstrukturen.Da de bestemte seg for renovering, ønsket de å beholde et tradisjonelt uttrykk på sida som vender mot tunet. På sida mot sjøen var det et utbygg, med altan i andre etasje. Hele utbygget var råttent.- Vi mente at en liten enebolig ville sett rart ut i forhold til tunstrukturen, så til slutt bestemte vi oss for å satse på den gamle trønderlåna. Angrer ikke på arkitektDa beslutningen var tatt, tok Hildegunn og Dag Petter Husby kontakt med flere arkitektfirma. Det ble full klaff med Letnes Arkitektkontor.- Vi følte at vi snakket samme språk.Knut Arne Hovdal er onkelen til Hildegunn, de hadde bedt ham om å være prosjektleder, og det var han som insisterte på at de skulle bruke arkitekt.- I dag ser vi at vi har fått mange gode løsninger som vi ikke ville ha tenkt på selv. Arkitekttjenester er dyre, men vi angrer ikke.Dag Petter hadde en bestilling til arkitekten. De tre v’er, kaller han det: Resultatet måtte bli varig, vakkert og vedlikeholdsfritt. De har Alta-skifter på taket, det er brukt stein, glass og tre; varige materialer.Både han og Hildegunn var bestemt på at det gamle tømmeret skulle være synlig i hele huset, på større og mindre flater. De ønsket å bruke mest mulig naturlig materiale, og de ville ta vare på utsikten.- Vi sa til arkitekten: Overrask oss! Og det gjorde han til stadighet.Alltid en løsningDa tegningene var ferdige, sendte paret dem til aktuelle entreprenører for anbud.- Vi ønsket at de skulle komme med et prisoverslag, men også med forslag til løsninger på det som kunne virke som utfordringer. Når vi så skulle gjøre et valg, var det ikke først og fremst prisen som var avgjørende, det var mer inntrykket av hvordan samarbeidsklimaet kunne bli.Valget falt på Asgeir Østerlie og Kjetil Kvamvolds firma: Frosta Byggservice AS.- De gjorde alt; riving, stripping, forberedelser.Når de ser tilbake på hele perioden, ser de hvor mye arbeid det har vært. Dag Petter har samlet Alta-skifter i 15 år, kjøpt rimelige partier når han kom over noe.-De måtte vaskes på begge sider og sorteres etter tykkelse, forteller Hildegunn. –Vi sorterte i tre kategorier: tykk, middels og tynn, men det ble ikke bra nok. Asgeir Østerlie hadde plater i forskjellige tykkelser som vi måtte bruke for å måle tykkelsen på skiferen. Den gikk fra 8 til 20 millimeter, vi hadde altså 13 forskjellige tykkelser, og det kom ikke på tale å legge i feil stabel.De var litt spente på i hvilken forfatning grunnmuren ville være. Bare vekta at skiferen på taket ville bli betydelig.-Men så viste det seg at det ikke er grunnmur under huset. I bunnen er det steinhard blåleire. På den er det lagt steiner og så er det påført murpuss på steinene. Men huset står stødig, sier de som forstår seg på det, forklarer Dag Petter.Et annet tidkrevende prosjekt var sliping av gamle dører som de fikk tak i rundt omkring. Det var lag på lag med maling som måtte bort.- Vi kan trygt si at det er gått med enormt mye tid bare med skifer og dører, slår huseierne fast. – Men så er vi også skikkelig fornøyde med resultatet. Bjelker og tømmerDe gamle takbjelkene var veldig ujevne. De ligger der fortsatt, men de er tilpasset med ekstra materiale for å få dem jevne. Noen av tømmerveggene var hugget med øks og hadde forholdsvis dype hugg. Disse måtte slipes ned. Dag Petter tror det er vegger som har hatt papirtapet som ble hugget til og dekt med blåleire. Paret hadde allerede fått fram tømmervegger på kjøkkenet da de overtok huset for 12 år siden og slipte disse ned. På soverommene kunne de beholde originaltømmeret, her var det ikke huggmerker. Dermed kan de også beholde inskripsjoner, notater og kjærlighetserklæringer som dukket fram.- Ja, det ble mye arbeid, men vi ville absolutt ha noe synlig tømmer i alle oppholdsrom og soverom, også i vaskerommet. Diskusjoner og avgjørelserDe hadde et par møter med arkitekt, og flere møter med byggherre mens arbeidet skred fram.-Det har hele tida vært diskutert praktiske løsninger. For eksempel måtte vi inn med en takbjelke i loftstua fordi bæreevnen ble redusert da vi fjernet en del av en tømmervegg. Skulle den nye bjelken være glatt eller røff? Vi valgte røff.Hele tida dukket det opp utfordringer. For eksempel med avretting av gulvene i forbindelse med rominndeling.En del viktige endringer fra tegningene ble gjort underveis. For eksempel var det tenkt at det skulle være åpent mellom stue og loftstue. Hildegunn og Dag Petter fant ut at de i loftstua ønsket å komme så nært utsikten som mulig, derfor ble det lagt gulv helt fram til vinduene, men gulvet nærmeste vinduene er i glass. Noe som slipper lys fra stue til stue. Og som dessuten gir 15 kvadratmeter større loftstue. DørønskeProsjektleder Knut Arne Hovdal har i sitt eget hjem en vegg med glassdører som kan åpnes helt når været tillater det. Hildegunn og Dag Petter ønsket seg det samme. Dermed ble det trekkspilldører i glass mellom utbygget på sjøsida og terrasse/trapp utenfor.Dag Petter må demonstrere.- Se her, hvor enkelt det er å åpne og skyve alle dørene til side. Dette blir bra til sommeren!Hildegunn og Dag Petter ønsket å vite hvor godt hus de kunne få ved å renovere den gamle låna, sammenlignet med et helt nytt hus. Svaret var godt over 90 prosent, ca. 95 prosent.- Det føles som vi har fått et helt nytt hus, og det har vi jo også, på et vis. Det var jo bare skallet av det gamle som sto igjen.- Vi nølte lenge, men da det kom så langt at vi måtte ta en avgjørelse, visste vi innerst i hjertet at vi ville beholde huset og at vi ville beholde tunet. Vi ville ha ei trønderlån, være tro mot tunet, sier Hildegunn med glød i stemmen, og forteller om øyeblikket da hun plutselig innså at hvis de fjernet et tilbygg de hadde tegnet inn, kunne de få råd til restaureringa. Og slik ble det. Budsjettet holdt. Rive trønderlåna og bygge enebolig ville ikke blitt så mye billigere. Ei ny trønderlån i samme størrelse ville blitt nesten dobbelt så dyr.- I dag hender det folk som tvilte på at gammelhuset var verd å ta vare på, sier vi gjorde det rette. Sjela var der før også, men vi holdt på å fryse oss fordervet. Med isolasjon og nye vinduer som holder vinden ute, med varme i gulvet og mye lys, kunne vi ikke fått det bedre, er de enige om.- Noen kan føle at vi har tatt oss for store friheter, at vi har ødelagt trønderlåna, for eksempel ved ikke å ha bare smårutete vinduer. Men vi ville ha lys og luft, forklarer Dag Petter, og legger til; - Vi har jo beholdt tunet.Mest fornøyd medPå spørsmål om hva de er mest fornøyd med, er Hildegunn raskest til å svare:-At det kan blåse som bare det ute, og være kaldt, og vi har 23 grader i stua. Med varme i gulvet, uten å måtte tenne opp!Hildegunn reagerer på kulde. At hun slipper helseproblemer fordi hun fryser, har gitt henne en helt ny hverdag.- Det er utrolig hvor fort man blir bortskjemt. Nå kan jeg gå ned om morgenen og sette meg rett til bords. Jeg har nesten glemt hvordan det var før.Hvis varmt hus og varme gulv er svar nr. 1, så kommer badet som en god nr. 2. Nr. 3 er det totale resultatet, at alt ble så bra.- Og så må vi ikke glemme et annet viktig punkt, nemlig byggmestrenes evne til å ta tak i utfordringene underveis og finne løsninger sammen med oss.Største oppdragKjetil Kvamvold sier til Frostingen at dette er det største oppdraget Frosta Byggservice AS har hatt, når det gjelder antall timer som er gått med. Firmaet har i dag 9 ansatte: to fra Åsen, én fra Hegra og resten fra Frosta. Dette var et prosjekt med totalentreprise. Til det elektriske brukte de NTE, til rørlegging Hovdal VVS AS og til flis Frosta Flis AS.- Veldig interessant oppdrag, sier han, og innrømmer at han synes resultatet ble veldig fint.
