Man går mye: I løpet av en runde golf går man mellom fem og ti kilometer Foto: Oddny Gumaer

Rosa, grønne og hvite golfballer på oppdrag

Golfballene til Sarah Kvamvold Berg er rosa og grønne.

Det synes hun er ganske kult, fordi da er det mye lettere å se hvilken som er hennes når hun slår mot hullene på golfbanen. Dessuten har hun fått seg en ny bag for køllene sine. Den fungerer som en slags ryggsekk, og når hun setter den fra seg har den et innebygd stativ. -For man skal aldri slenge bagen fra seg på gresset, forklarer hun. Det er mye å lære når man skal spille golf.

Vi er invitert til Frosta golfklubbs begynnerkurs. Instruktør og nestleder i klubben er Bjørn Baardsen og med seg har han tre unge, ivrige nybegynnere fra Frosta. Mats (15) og Sarah (9) Kvamvold Berg er søsken og forteller at selv om de har spilt en del golf allerede, har de aldri fullført et kurs og blitt sertifisert. Mikael Gunnarson, derimot, har aldri slått en golfball før i dag. Men det skulle man ikke tro, i følge instruktøren. -Mikael har et naturtalent, sier han imponert.

Som han aldri har gjort noe annet: Mikael Gunnarsen har ikke spilt golf før. Det skulle man ikke tro. Foto: Oddny Gumaer

Vi blir med og går på banen. Bjørn forklarer at man faktisk må lære seg hvordan man skal gå på en golfbane. Dette er litt vanskelig å skjønne helt til vi får opplyst at en golfball kan reise i over 200 km/t. Å bli truffet av en slik kan bety den visse død. Derfor må man lære seg å unngå dem. -Hvis du hører ordet «Fore!» må du dukke og holde hendene over hodet ditt, forklarer Sarah. Det betyr nemlig at en ball er på vei mot deg.

Viktigst er likevel å bli god på å slå ballen, og å få den plassert i hull etter hull, med så få slag som mulig. Her slåss man ikke mot de andre spillerne, men mot seg selv og omgivelsene. For mens vi går er det alltid er litt variasjon i terrenget der ballen havner. Det betyr at hvert slag må planlegges på nytt. Noen ganger bruker man ei ny kølle, andre ganger er det bare selve slaget som må endres.

De tre spillerne er rolige, men ivrige. Vi går lett over banen og de slår ballene sine etter tur. Bjørn gir gode innspill, og hjelper dem stå riktig, bøye seg riktig, løfte kølla riktig, og slå riktig. Noen ganger suser ballen avgårde som en meteoritt. Andre ganger gidder den knapt flytte på seg. De skal treffe 18 hull i løpet av kvelden. Ingen vet hvor lang tid det kommer til å ta. -En annen ting du må huske på, forklarer Bjørn, er at du må ha fokus inne i hodet ditt. Om du blir distrahert kommer du ikke til å klare å slå riktig. Han forteller at man derfor aldri skal snakke når noen gjør seg klar for et slag. Man skal også stå bak dem så de ikke ser oss.

Bjørn forteller villig, og lidenskapelig, om golf. Han synes han har funnet den perfekte idretten, både for seg selv, men også for alle andre som tør å prøve. -Mange tror ikke at dette er veldig god trening, sukker han. -Men faktisk går man mellom fem og ti kilometer på en 18 hulls runde. Ikke nok med det, men man bruker muskler man ikke vet man har hver gang man hever klubba og slår ballen. Dessuten bærer man som regel sine egne klubber hele veien, og det krever også styrke.

Han forteller entusiastisk om alle de gode egenskapene sporten har, og at han har hørt at spiller du en 18 hulls runde golf én dag i uka forlenger du livet ditt med fem år. Om det ikke er god motivasjon, hva er?

Golfbanen på Frosta ligger idyllisk til i Vågen. At ikke flere frostinger benytter seg av fasilitetene er vanskelig å forstå for både Bjørn Baardsen, og for Ann-Kristin Alstad Reinås, tidligere leder og nåværende regnskapsfører. De forteller at det er flest åsbygg som kommer og spiller, samt de som kommer utabygds fra. En god del hytteturister benytter seg også av banen. Men hvor er frostingene?

Bjørn forteller at folk fra alle nivåer stikker innom. Dessuten har klubben kurs hele tiden. Bare i mai arrangeres hele tre kurs som hvem som helst kan delta på. Her vil man få god innføring i golf og praktisk trening sammen med en instruktør. Dyrt er det heller ikke. -Det er bare en myte, sukker Bjørn. For barn koster det 1000 kroner i året å være med i klubben. Utstyr kan man finne på Finn for så lite som 500 kroner. Faktisk kan det være billigere å spille golf enn de fleste andre idretter barn deltar på.

God sving på kølla: Mats Kvamvold Berg har lyst til å begynne å turnere i golf. På golfbanen i Vågen får han gode muligheter til å utvikle ferdighetene sine. Foto: Oddny Gumaer

De tre spillerne er enige om at dette er gøy. -Man kan jo se på det som en hobby også, sier Sarah veslevoksent. Hun bruker å være med pappaen sin og spille for han er helt gal etter golf. Mats har lyst til å begynne å være med på golfturneringer. Det er derfor han gjennomfører dette kurset nå for da kan han melde seg på turneringer rundt i landet. Mikael forteller at han fikk lyst til å prøve sporten fordi han har venner som spiller, og nå vil han spille sammen med dem. -Er det vanskelig, vil vi vite. Det kan det jo være, forteller han. Men det er mer artig. -Dessuten, formoder han, det er ikke farlig å prøve noe nytt.