Historietimen
Neset-veteranene «strides» om å huske lengst. – Du husker jo helt fra 1905 du Stein, kommer det fra Torbjørn Johnsen.
Historien om da sønnen Ove var liten, satt på fanget til far og fikk høre om Neset FK som ble stiftet i 1905; «Va du me da å, du far?», er kjent i de lokale fotballkretser.Ellers er hukommelsen slett ikke verst hos 1952-modellen, og det kommer godt med når en gjeng karer møtes på Vinnatrøa hver fredag formiddag med forkjærlighet for historier - og selvfølgelig Neset.- Alle er hjertelig velkommen et par timer hver fredag formiddag. Det er plass til flere, ja til folk som ikke er så interessert i fotball også, men som er historieinteresserte. De vil ha stort utbytte av å ta seg en tur. Dæm går fort timan sju, lyder invitasjonen fra Vinnatrøa. -Harald husker bestDet var på årsmøtet til Neset at ideen om et mimretreff kom opp. Den første fredagen etter møtet, den 17. februar, var de i gang. Siden har det gått slag i slag.- I dag er vi åtte stykker, men vi pleier å ligge på cirka 10. Det har hendt vi har vært oppi 15 også, sier karene.- Vi har mye å snakke om. Det er mye historikk, legger Torbjørn til.- I hovedsak er det fotball, men vi kommer inn på mye annet om historien og. Vi skulle hatt en samling av Frosta-bøkene her, sier Stein.- Det hender seg at det ikke bare er frostinger som er med, og det er artig det også, synes karene.- Ja, de ha virri åsbyggi å, forteller Harald Hernes.- Det er veldig sosialt å mimre litt om gamle dager, smiler Martin Rygg. Stein fortsetter:- Harald Hernes er den eldste av oss, og han er 90 år i år.- Og han har den beste husken av oss alle, supplerer Ola Asklund.Begivenheter i trøaNår Frostingen stikker innom en varm sommerdag, sitter gjengen utenfor klubbhuset med en kopp kaffe og noe å bite i fra Arntzen. Et svarthvitt bilde av klubbhuset i Nordfjæratrøa ligger på bordet, og det skaper mange diskusjoner. En husker noe, og en annen husker noe annet. Til sammen husker de ganske mye; som at klubbhuset ble bygget i 1928, Hjalmar Øren utførte snekkerarbeidet for 150 kroner, og i 1948 kom tilbygget med dusj, satt opp av den danske treneren Brixler.- Men sykkel ’n på bilde ha vi itj finni ut kæm e sin einno, kommer det fra en av dem. Nordfjæratrøa ble brukt som Nesets hjemmebane i si tid, og var arena for toppoppgjør (storkampene før krigen ble riktignok spilt på Sorgenfri i Trondheim), boksekamper, handballkamper, sirkus, ja til og med skøyterenn. Men også vanlige fotballtreninger.- Det var guttungene som var på trening som fikk jobben med å fylle på vannbeholderen til dusjanlegget. Ei eiketynne som sto på kvisten. 300-400 liter vann måtte håndpumpes fra bekken, minnes Jon Flægstad.- Ja, det var ei stor tynne fra Vinmonopolet. Vi følte at det lukta godt med vin da vi dusja, kommer det fra en annen.- Og så var Martin Stokken her og sprang 3000 meter mot to frostinger; Lars Tvete og Helge Reitan. Det skjedde mye forskjellig på Nordfjæratrøa!Landets 7. besteDusj etter kamp var et framskritt. Harald husker godt at de vasket seg i elva etter kamp både i Åsen, Sprova og på Nordfjæratrøa. Nå er både dusjanlegget, huset og banen borte. I 2011 ble anlegget tilbakeført til Nordfjæra Søndre og tatt i bruk til åkerjord. Vinnatrøa har vokst fram som hovedsetet for idretten på Frosta. Med nytt klubbhus, tribuner, friidrettsanlegg og idrettshall like ved.- De byinne å bli fint nepå hen no!Med flere unge fotballtalenter fra klubben i vinden, blir Nesets glansdager et tema. I 1940 var Neset FK rangert som landets 7. beste klubb.- Men krigen kom nok og ødela for mange av spillerne som var med da, forteller Harald. Og fortsetter:- Det var i 1929 Neset begynte å hevde seg i cupen. Og i 36, 38, 40 – da var det storkamper, og det har vel vært storkamper etter det og.Før Frostingen forlater stedet advarer jeg karene om at jeg ikke kan love å få med alt de har fortalt. Torbjørn har svaret klart:- Det kjæm vel flær avisa.
