Opplev Frosta fra fjorden

– Alle burde oppleve å se Frosta fra fjorden, mener Kolbein Uhre. En fisketur kan han også anbefale, men de aller beste fiskeplassene holder han for seg selv.

– Dette er rekreasjon, smiler Kolbein Uhre idet han legger ut fra kaia i Vågen med den tretti år gamle Saga-båten en tidlig vårmorgen.

I ungdommen tilbrakte han flere somre på arbeid om bord i onkelens båt, og fartet rundt omkring i Europa. Han husker at han ble forferdelig sjøsyk. Likevel fikk han smaken på livet til sjøs, men det var ikke sjømann Kolbein skulle bli. Et møte med ei odelsjente fra Moksnesgrenda førte stjørdalingen til et liv som potetbonde på Frosta. Det tok ikke lang tid før han skaffet seg egen båt.

Våronna er akkurat unnagjort denne maidagen. Nå har han endelig tid til en tur ut på fjorden for å teste fisket.

Har lært seg triksene

Kolbein starter fiskesesongen tidlig om våren, så fort gradestokken viser noen pluss. I perioder blir det mindre tid til å dyrke hobbyen, men han er raskt utpå når anledningen byr seg. Han fisker helst med snøre, og det går mest i torsk og sei. God matfisk, syns han. Fiskemiddag blir det gjerne flere dager i uka.

– Fordelen med å fiske med snøre er at det bare er å avslutte når man er fornøyd med fangsten, sier han. Han fanger ikke mer fisk enn han har bruk for.

Det var ikke bare bare å vite hvor han skulle kaste ut snøret de første gangene han prøvde fiskelykken på Frosta. Med årene har han lært seg triksene. Nå vet han hvor sjansen er størst for at de forskjellige fiskeslagene biter.

– Men det kan variere veldig. Noen ganger kommer jeg hjem med baljen full av fisk. Andre ganger får jeg ingenting. I år syns jeg det har vært mindre fisk å få enn tidligere. Jeg tror nok at det skjer ting i fjorden som vi ikke riktig har oversikt over.

Det napper

Snart har vi kommet til den første av Kolbeins mange gode fiskeplasser. Lokasjonen er hemmelig. Det blåser i dag, og bølgene slår mot båten. Kolbein står stødig. Med vante hender greier han ut snøret og slenger det i sjøen.

Meter på meter med line slippes ut, før han rolig begynner å sveive inn. I et uoppmerksomt øyeblikk snur journalisten seg for å beundre utsikten. I neste nu har Kolbein halt opp to fine torsk.

– Det var ikke verst, sier han fornøyd.

Nå gjelder det å få gjort opp fangsten. Kolbein er rask med sløyekniven. Dette har han gjort før.

– Se her. Denne var fin, sier han, og legger fiskelevra i ei bøtte med sjøvann. Fiskelevra er en delikatesse, mener Kolbein. Han er heller ikke fremmed for å koke torskehodene. Han utnytter så mye av fisken som han kan. Sultne måker flokker seg rundt oss i håp om å få en liten bit av fangsten.

Noe alle burde oppleve

– Bor man på Frosta, må man nesten ha båt, sier Kolbein og smiler.

Man trenger ikke å få fisk for å ha glede av en tur ut på fjorden. Et av sommerens høydepunkt er når barnebarnet Sebastian kommer på besøk og vil være med farfar på sjøen. De får ikke alltid fisk, men koser seg på tur likevel. Det er så mye spennende å se.

– Alle burde oppleve å se Frosta fra fjorden, mener Kolbein. Herfra ser man bygda fra et nytt perspektiv. Fra båten får man øye på hus, hytter, og bugnende grønne landskap som man ikke ser ellers. Kolbein peker og viser hvor de forskjellige gårdene ligger, før han et øyeblikk stopper opp og sier:

– Kjenn den herlige lukta av havet! Noen ganger finner den vegen helt innerst inn i fjorden. Det der er parfyme.