Nina Hauge har opprettet en vlog der hørende og spesielt ikke-hørende er invitert inn. Og er ikke redd for å fortelle om egne erfaringer.

Noen blogger, Nina vlogger

Kanskje vet du ikke hva en vlog eller en vlogger er. En videoblogg, eller en vlog, er en form for blogg der man benytter video som media, i motsetning til «ordinære» blogger der man bruker tekst og bilder. Personen som gjør det, er en vlogger. Nina Hauge vlogger, på en spesiell måte.

De som kjenner Nina vet at hun ikke hører. Frostingen ville gjerne vite hvordan hun kom i gang med denne aktiviteten, og det enkleste var å sende henne noen spørsmål, som hun har svart på.

Dere i Frostingen var nysgjerrige på min VLOG på Facebook. Det setter jeg stor pris på! Jeg vil gjerne si litt om intensjonen med vloggen, hva jeg snakker om og hvilken respons jeg får. Det litt spesielle med min vlog, er at jeg vlogger på norsk tegnspråk. Det er mange som vlogger i dag, men få som tekster det de sier. I praksis betyr dette at vlog blir utilgjengelig for oss som ikke hører. Siden jeg er en sosial person som har mye på hjertet, begynte tanken på en blogg på mitt språk å spire. Nå var det på tide med en tegnspråk-kanal, og siden jeg har gjort meg mange erfaringer, både gode og vonde, gjennom livet, så tenkte jeg at jeg sikkert kan dele av erfaringene mine, og kanskje være til hjelp for andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fysisk og psykisk helse

Vloggen min har nok mest fokus på psykisk og fysisk helse. Jeg begynte å bli altfor stor, og ble andpusten ved den minste anstrengelse. Dette bekymret meg nok noe, men jeg greide ikke å ta tak i det. Plutselig ble jeg alene, og da kom depresjonen. Den snek seg på meg, helt uventet. Jeg som alltid var den glade, positive, tykke og blide Nina med mange venner. Etter et års tid på denne måten kom angsten snikende. Plutselig skjønte jeg hvordan angst kan være, og endelig begynte jeg å forstå andre mennesker med angst. Angst har tradisjonelt sett vært et tabubelagt tema. Midt oppi livskaoset mitt kom koronaen. Jeg bodde i ei koronastengt bygd. Som døv ble dette en ekstra belastning her på Frosta. Det var deprimerende å være alene, og å gå på jobb uten tegnspråklige kollegaer.

Det sa stopp

Jeg er fortsatt evig takknemlig for videosamtaler med tegnspråklige venner på nett. Uten den muligheten tror jeg at jeg hadde blitt gal. Mange hørende tenker nok at «det er da ikke noe problem, for Nina munnavleser. Hun forstår hva vi sier, og vi forstår henne. Nina fikser dette!» For ikke å snakke om alle gangene jeg opplever at det som blir sagt, og som jeg spør om igjen på, blir svart med «Det var ikke så viktig, bare glem det». Slik har det vært i over 50 år, og en dag sa det stopp. Jeg måtte gjøre noe for min egen helse.

-Vårt språk er likeverdig

Da begynte jeg med vlog på veggen min på Facebook. Denne ble sett av mange, og jeg oppretta så en egen side som heter «Ninamors Vlog og hennes tankespinn». Jeg må få berømme Frosta kommune som sender ut tekst om all koronainformasjon, via sms eller nett. For pressemeldinger oppfordrer jeg dem til å skaffe tegnspråktolk. Jeg vil tilføye at jeg er varamedlem hos Frosta Venstre, og de har sett at jeg blir inkludert i styremøtene fordi jeg har tegnspråktolk til stede. Vi døve har endelig fått anerkjent vårt språk. Etter tredve års kamp har vi fått norsk tegnspråk innlemmet i norsk språklov! Vårt språk er likeverdig. Ofte tenker jeg at de som ikke kan tegnspråk bare skulle visst at vårt språk faktisk kan uttrykke ting langt mer presist og utdypende enn det talte språk kan. Det tror jeg få er klar over.

Gruppe for å hjelpe

I vloggen min snakker jeg om det jeg opplever, det jeg har opplevd, og jeg deler mine erfaringer med andre tegnpråklige. Målgruppen er alle aldersgrupper, og jeg har mange følgere. Noen har våget å åpne seg for første gang. Jeg har invitert inn på direkten og intervjuet dem. Vi har snakket om det de sliter med, og jeg har gitt tips og råd- i tillegg til at jeg hele tiden lærer nye ting fra dem også. Neste mål er å få i gang et prosjekt der jeg søker via Stiftelsen Dam. Jeg har gjort en avtale med to som skal samarbeide med meg. Vi tenker å ha «en gruppe» for dem som sliter, der vi vil hjelpe dem på veien videre. Dette kan være mennesker som er alt fra voldsofre til dem som har selvmordstanker.

Savner tegnspråklige kontakter

Sist, men ikke minst, vil jeg si at Frosta er ei fin bygd å bo i. Jeg må allikevel innrømme at jeg savner tegnspråklige kontakter i hverdagen, og jeg håper å finne jobb i et tegnspråkmiljø en vakker dag. Akkurat nå tar jeg en dag av gangen, og nyter at jeg har tatt tak i livet mitt. Jeg går turer, og har gått ned i vekt. Kostholdet er mye bedre enn før, og jeg sier ikke lengre nei til mosjon som får meg til å bli andpusten og svett. Vennene mine (eller jeg!) ville nok aldri trodd at jeg kunne gjort en slik livsstilsendring. Når jeg kan, så kan du også! Jeg føler meg inspirert, og flommer over av ideer jeg ønsker å dele, og erfaringer jeg håper å kunne hjelpe andre mennesker med. Da er vloggen et flott redskap for å kunne nå tegnspråklige over hele landet. Når jeg nå leser det jeg har skrevet her, så skjønner dere nok hvorfor navnet på Facebooksida mi er «Ninamors vlog og hennes tankespinn».

Stiftelsen Dam (Wikipedia)

Stiftelsen Dam, tidligere ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, er en norsk stiftelse som forvalter 6,4 prosent av overskuddet til Norsk Tipping. Stiftelsen gir penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Grunnlagt 1994.