Samtaler med Gud og hverandre

Bønn har noe mystisk ved seg. Man skal jo liksom snakke med Gud.

For mange kan dette virke både skummelt og rart—risikabelt, rett og slett. Tenk om man ber om noe feil, som at storebroren skal bli til en hest, eller at svigermor skal bli stum, og så skjer det? Dessuten er man jo usikker på hvordan man skal prate med God, og få av oss føler vel egentlig at vi har de kommunikasjonsevnene som trengs for å ytre oss på en guddommelig måte. Likevel er vel den viktigste årsaken til at vi ikke ber, ganske enkelt fordi vi ikke tror på en gud. Samtidig er det mange som vanligvis ikke ber, som roper ut sin nød til en høyere makt dersom det er en krise så stor at mennesker ikke kan garantere et bra utfall. Kan hende vi har det i oss?

Mange slags bønn

Det viser seg nemlig at mennesker har bedt til gud i tusenvis av år. Gudene de har bedt til, og måten de har bedt på, har vært forskjellige. Men det virker som at vi alltid har hatt behov for å henvende oss til noe eller noen som er utenfor oss selv. Vi har ønsket å snakke med Gud, og dette har vi uttrykt på mange måter; ved å rope, synge, danse, lage bål, knele, bygge bygninger, være stille, være høylytte. Noen har bedt alene, andre i grupper. Bønn har vært for å be om hjelp og bønn har vært for å uttrykke takknemlighet.

Derfor var det ikke så unaturlig at mange kjente et behov for å be da landet vårt med ett ble rammet av en krise. På mange måter var det opplagt. Noe skremmende og uoversiktlig skjedde. Vi følte et behov for å uttrykke det for noen. Det følte i alle fall Dag Petter Husby.

Mindre alene

Han var på vei hjem fra jobb den 12.mars da Frosta ble stengt fra resten av verden. Tidligere på dagen hadde han vært på butikken på Skogn og sett hyller tømt for tørrmat. Rundt seg sanset han frykt og utrygghet. -Hvordan skal dette gå, spurte han seg selv.

Vel hjemme følte han en uro fordi det ikke var noe han kunne gjøre i denne krisen. Å sitte stille og vente kjentes umulig. -Det er sikkert mange som har det som meg nå, konkluderte han. Han begynte også å tenke på alle som var alene i hjemmene sine uten noen å prate med, ingen å dele frykten sin med.Dag Petter vokste opp i en kristen familie der bønn var en naturlig del av livet. Han er derfor vant til å be alene, eller på møter sammen med andre. Nå ville han be med andre. Han ønsket å kjenne seg mindre alene.

I en krise som vi aldri har opplevd maken til, der vi rett og slett ikke har fått lov til å være sammen med andre, var det ikke mulig å treffes på bedehuset, i kirken eller hjemme hos folk for å be. Dag Petter bestemte seg for å ta digitale hjelpemidler i bruk for å kommunisere med Gud og mennesker sammen. Han tenkte: -Messenger. Så opprettet han gruppa: Bønn for bøgda, Norge og resten tå jorda. Han inviterte et par handfuller venner og bekjente på Frosta. Responsen var god og klokka 18.00 samme kveld ringte han alle inn til en video chat. Det var litt opplæring i starten. En del av deltakerne hadde aldri før deltatt på en video chat. Nå skulle de altså tale med Gud på video! Ikke rart det var nødvendig med litt prøving og feiling først. Det første de innså var at gruppa ble litt for stor til å lykkes med et slikt format. Derfor delte de seg inn i tre grupper som har hatt sine samlinger hver for seg siden oppstarten.

God mentalhygiene

Så har de fortsatt hver eneste kveld. Siden den 15.mars har mellom 15 og 30 mennesker vært samlet i bønn for Frosta og resten tå jorda gjennom denne digitale plattformen. -For mange har det blitt et høydepunkt på dagen, forteller Dag Petter. -Folk har fått møte hverandre mens de har sittet hjemme. Mange som har vært helt alene, har nå noen de kan føle tilhørighet med. I disse gruppene har folk fått dele både personlige bekymringer og seire, samtidig som vi også har lagt fram landet og situasjonen i bønn. Vi har bedt for styrke og visdom for ledere og de som skal ta avgjørelser, forteller han videre.

Dag Petter mener at de digitale bønnegruppene har mange positive sider. -Det har faktisk hendt at vi bare har pratet og delt tanker sammen før vi har avsluttet med Fader Vår og velsignelsen. -Det er god mentalhygiene å snakke med folk, bedyrer han, -og det gir god mental styrke å be.

Om bønn virker, er et spørsmål man ikke kan finne et riktig svar på. Det avhenger av hvordan man definerer bønn, og hva målet med bønnen er. Selv sier Dag Petter at det gir han mye.

-Jeg har jo ingen garanti for at det jeg tror på er sant, innrømmer han. -Men på reisen har jeg fått så mye bra med meg at jeg føler jeg har vunnet uansett. Han er enig med C.S.Lewis som sa at bønn ikke forandrer Gud, men det forandrer oss.