– Har du et omsorgs-gen, spør Kirsten Ulriksen Skogseth. Da kan Menn i helse kanskje være noe for deg.

Kirsten og alle hennes menn

Kirsten Ulriksen Skogseth er fylkeskoordinator for Menn i helse i norddelen av Trøndelag og stortrives i jobben. Akkurat nå handler det om rekruttering til 2024-kullet.

I det siste har lokale og regionale aviser fortalt historien til menn som skifter beite, menn som finner mening i å jobbe innen helse. For suksesshistorien som startet i Trondheim for ti år siden, fortsetter.

Menn i helse i Trøndelag nord startet opp i 2014, med fagbrev som helsefagarbeider i enden. Kirsten startet høsten 2014 med en 50 prosent stilling i Menn i helse, og 50 prosent fag og opplæring innen helsesektoren i Levanger kommune.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Begge jobbene handlet om utdanning og fag og passet godt sammen.

Fra 2019 til 2022 var hun kun i kommunen, men høsten 2022 var hun tilbake med Menn i helse, og denne gangen i 100 prosent stilling. For Kirsten er det drømmejobben.

– Har blitt en merkevare

Trøndelag nord valgte å gå en litt annen veg enn Trøndelag sør og Trondheim.

- I nord fikk vi gjort oss en del erfaringer som har vært nyttige for hele Norge og som er med videre i prosjektet. Suksessen til Menn i helse har ført til at det rett og slett er blitt en merkevare. Det handler om voksne menn som gjør et utradisjonelt valg og som får en ny hverdag.

Som eksempel på deltagere nevner Kirsten badevakten som ble allergisk mot klor, yrkessjåføren som fikk for dårlig syn, eller småbarnsfaren som måtte gjøre en endring for å få familiens hverdag til å fungere.

- Det kan være mange ulike årsaker til omstilling.

Menn i helse - og kvinner

Prosjektet heter Menn i helse, men Kirsten kan fortelle at de tre siste årene har Trøndelag åpnet for kvinner dersom det er ledige plasser.

- Vi kan ikke la gode skoleplasser stå ledige!

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En annen endring Kirsten ser, er større variasjon i bakgrunnen til søkerne. Flere enn før har vært lengre ute fra arbeidslivet. Spesielt artig synes hun det er når unge mennesker som har vært uføre vil tilbake til arbeidslivet. Det kan også være unge som ikke gjorde det så bra på skolen; nå er de motivert og gjør det veldig bra. Noen har kanskje slitt med å finne seg til rette i en skolesituasjon på grunn av mobbing, og nå er det uten problemer.

Som koordinator er Kirsten koblet på hver enkelt fra starten og til de er i mål, altså til de får lærekontrakt.

- Hvis de på ett eller annet tidspunkt har behov for ekstra støtte, så kobles jeg på.

Fordelen med dette løpet, forklarer Kirsten, er at alt er kartlagt fra start og at det legges en plan for deltagernes økonomi. Det er et løp som hun vet fungerer, et løp som er trygt og greit.

Store aktører samarbeider

Nå er Kirsten i gang med å rekruttere årets deltagere. I slutten av måneden skal interesserte intervjues, og 3. april starter skolen.

- Jeg synes det er rart at ingen arbeidsledige eller interesserte fra Frosta har meldt seg. Men det er ikke for sent, det er ennå mulig å ta kontakt med meg eller NAV.

Frostingen Johan Arnt Mostad er en av dem som er i gang med et slikt løp mot helsefagarbeider. Han ble med i fjor og skryter veldig av mottagelsen han har fått på Frostatunet. Kirsten vet at her gjør Frosta kommune en flott jobb.

Hun vet også at det ikke er enkelt å få alle bitene i prosjekt-puslespillet til å fungere. Kirsten sammenligner seg med en edderkopp midt i nettet sitt som skal samle mange tråder. Det er mange store og tunge aktører som må gå sammen. Fylkeskommunens opplæringsavdeling skal levere undervisning. NAV i fylket skal kjøpe tiltaket og deres veiledere skal lete etter menn. Kommunene skaffer læreplasser og veiledere, gjerne sommerjobber.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Som edderkoppen må jeg ha oversikt over hele nettet.

Får bruke seg selv

I denne prosessen, denne jobben, har Kirsten lært mye om offentlig forvaltning.

- Jeg synes det er en veldig artig og variert jobb. Jeg er utdannet økonom, sykepleier og faglærer i helsefag, med ekstra pedagogikk. I jobben får jeg brukt en stor del av utdanninga mi.

De første tre månedene er hun veldig tett på mennene for å finne ut hvem som passer til å bli med videre.

- Jeg har alltid vært glad i opplæring.

Akkurat nå er hun opptatt av å finne flere kandidater i aldersgruppen 22 til 55 år.

- Helst menn, men også damer. Det viktigste er at de er glade i folk, har et omsorgs-gen. Resten kan vi lære dem. Det er flere som spør: Hvorfor har jeg ikke gjort dette før?

Les også
Johan Arnt (35) går fra grøftemaskin til eldreomsorg