Jordbrukets krav: 3,9 milliarder kroner

Stortinget har nettopp vedtatt at sjølforsyningen av mat skal betydelig opp. – Det er ikke mulig uten at inntektsgapet mellom bønder og andre tettes så fort som mulig, sier jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Fredag leverte et samlet jordbruk sitt krav til staten i årets jordbruksforhandlinger. Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag, og mange er i tvil om de ønsker å fortsette eller satse i næringa. Norges Bondelag krever flere satsinger som de mener er helt nødvendig for å sikre og utvikle en løpende norsk matproduksjon i hele landet.

Økt selvforsyning – en del av totalforsvaret

Vi har et mer krevende verdensbilde, og Norge skal øke selvforsyningen til minst 50 prosent.

– Vi bønder tar gjerne oppdraget om å produsere mer mat og til et marked der forbrukeren er sjef. Det er helt avgjørende at bønder skal ha motivasjon til å produsere mat - våge tro på en fremtid med trygghet for en inntekt som dekker regninger og å kunne leve som folk flest, sier Gimming i en pressemelding.

– Da må arbeidet gi inntekt til å leve av og kunne investere for framtida. Matproduksjon kan ikke slås av og på, sier Gimming.

Til tross for betydelig økning i budsjettoverføringene de siste to årene, henger bøndenes inntekt fortsatt etter andre grupper. Det er derfor avgjørende for å gi framtidstro tilbake, at en tetter en vesentlig del av det beregnede inntektsgapet ved årets jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon er bærebjelken i landbruket, og situasjonen har vært tøff for melkebøndene de siste årene.

– Vi vil styrke lønnsomheten i melkeproduksjonen, og foreslår derfor et grunntilskudd for melk som innføres allerede fra 1. juli i år, sier Gimming.

– Mange av de som har bygget om til løsdrift har en svært tøff økonomisk situasjon. Mange er usikre på fremtiden og valgene de må ta stilling til. Beslutningen om å satse og gjøre store investeringer for å etterkomme nye krav til drift og bedre dyrevelferd utfordrer lønnsomheten. Vi trenger å ha med alle, og da er forutsigbarhet og økonomisk sikkerhet helt avgjørende, understreker Gimming.

Å være bonde innebærer et stort ansvar for dyr og avlinger, og krever et sikkerhetsnett som er bedre og mer finmasket enn det vi har i dag.

– Bønder som venter barn eller blir syke trenger velferdsordninger som andre, avslutter Gimming.

Fakta om rammen i årets krav:

•Kravet leveres av faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på vegne av hele jordbruket.

•Kravet er på 3,9 mrd. kroner. 1,4 mrd. av disse skal dekke økte kostnader. 0,8 mrd. må til for at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper (25 600 kroner), og nesten 1,9 mrd. går til å tette en vesentlig del av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. 270 mill. kroner kan tas ut i markedet på produkter uten målpris i 2025. Det tilsvarer en økning på 1,3 prosent.

•For varer med målpris vil prisene øke med 1 mrd. kroner fra 1. juli i år. Det gjelder matkorn, potet, 10 grønnsaker, epler og melk.

•Tilskuddene kreves økt med 2,7 mrd. kroner.

•Kravet tetter over halvparten av inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. For gjennomsnittsbonden vil det si 75 900 kroner per familieårsverk etter regnemetoden gitt i St. meld. 11 (2023-2024). En trekker da fra en avsetning til avskrivbar kapital og legger på en normeringsfaktor med 20 prosent. Beregnet gjenstående inntektsgap i 2025 blir da 60.000 kr per familieårsverk.

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:

•Et betydelig løft i inntektsnivået i jordbruket. Mer en halvparten av inntektsgapet til andre grupper tettes i årets oppgjør

•Økt sjølforsyning bedre beredskap av jordbruksvarer i Norge for å sikre at sjølforsyningsgraden økes fra dagens nivå opp til 50 prosent

•Redusere risikoen for hver enkelt bonde gjennom bedre velferdsordninger, miljø- og klimatiltak som i større grad gjør jordbruket i stand til å håndtere mer ustabilt vær blant annet gjennom midler til forsterket satsing på drenering

•Forsterket satsing på sortsutvikling av varer som er egnet til norske dyrkingsforhold.

•Melk ut av målprissystemet fra 1. juli 2024 og erstatte den med en volummodell. Endringen må gi forutsigbarhet for bonden og en fortsatt samvirkebasert markedsregulering

•Forbedringer og utvidelser av de risikoreduserende ordningene for jordbruket i form av erstatninger for dyresykdommer, ringormvaksinering og produksjonssvikt.