GPS i skosålen – kommunen har mange fine hjelpemidler

Velferdsteknologi er en del av fremtidas eldreomsorg, men det betyr ikke at teknologien tar over menneskelig omsorg.

-Velferd betyr jo å ha det bra. Velferdsteknologi er teknologi som kan bidra til at personer med funksjonsnedsettelse (for eksempel ved demens) får økt livskvalitet og kan leve mer som man ønsker selv, sier helsefagarbeider Borghild Skrødal i kartleggingsteamet for velferdsteknologi/Ergo- og fysioterapitjenesten i Levanger kommune.

På Staup helsehus finnes det er demonstrasjonsrom for all velferdsteknologi som kommunen tilbyr innbyggerne. Det brukes både som opplæringsrom for ansatte og under normale tilstander er det også mulig for innbyggerne å komme og se. Koordinator Karl Martin Haugen forteller at planen er å flytte rommet til Levanger sentrum på sikt, slik at det blir mer tilgjengelig.

En skosåle med innebygd GPS som sender fra seg et signal i det du går ut av døra, eller en liten GPS-brikke du kan ha i lomma, kan være et fint hjelpemiddel i en tidlig fase av demens.

– Det er svært viktig med god kartlegging, fordi det er mange faktorer som spiller inn og som vi må ta hensyn til før man kan bruke for eksempel GPS. Det hjelper ikke å bruke et slikt hjelpemiddel, hvis du ikke opptrer trygt i trafikken. Det er viktig at vi finner riktig teknologi til den det gjelder, sier spesialfysioterapeut Kristin R. Myrland i kommunens kartleggingsteam for velferdsteknologi / Ergo- og fysioterapitjenesten.

Tjenesten «Roommate» er en teknologi med et slags kamera innebygd som kan programmeres til å varsle når en hendelse skjer. Disse varslene tilpasses hver enkelt brukers behov. Det er noe som kun tas i bruk dersom personen som skal ha den, samtykker til det. Den plasseres gjerne på soverommet og den viser bare silhuetter, ikke vanlig kamerabilde, og informasjonen blir ikke lagret. Hvis brukeren for eksempel ofte faller ut av senga på natta, kan man programmere «Roommate» til å reagere når personen begynner å reise seg opp i senga, og hjemmetjenesten eller noen på institusjonen vil få en alarm som forteller at «Klara» er oppe. Slik kan de gå inn på rommet og hjelpe henne tilbake i senga eller bistå med hjelp på badet og unngå at hun faller og brekker lårhalsen.

Haugen forteller at de har seks slike i bruk på Stokkbakken, to på Levanger Bo og aktivitetssenter og én i en omsorgsbase. Det er planer om flere.

– Brukerne og pårørende forteller om økt søvnkvalitet og stor nedgang i antall fall. Det er gode tilbakemeldinger, sier Haugen.

Han forteller videre at Roommate kan programmeres til å reagere på lyd. -Sammen med min kollega Viggo Murvold, rådgiver i velferdsteknologi, hjalp vi en bruker med å sette opp en Roommate med lyd for å varsle om epilepsianfall. Dette for kartleggingen viste at anfallene fremkalte lyder. Videre kan den også gi beskjed til brukeren; «Jeg ser du har falt, hjelp er på vei». Haugen sier at det kommer an på brukeren hvilke funksjoner man kan bruke.

Kartleggingsteamet understreker at når disse har vært i bruk i en angitt periode, skal det hele evalueres. Vi evaluerer nytteverdien for innbyggeren, samt foretar eventuelle justeringer.

– Det er kjempeviktig med gode evalueringer, sier Skrødal.

Videre finnes det også en rekke andre ting man kan prøve. Trygghetsalarm er en av dem, og det er 365 alarmer i bruk i kommunen i dag. Det finnes også en automatisk medikamentdispenser som heter «Pilly». Den vil utløse en alarm til hjemmetjenesten, eventuelt til pårørende, dersom ikke medisinen er tatt til riktig tid. Det finnes også mulighet for å koble brannalarm, komfyrvakt, dørsensor og lignende til trygghetsalarm. Det viktigste er å få kartlagt hva som på best mulig måte kan øke livskvaliteten og tryggheten til vedkommende som skal ha hjelp.

– I noen tilfeller konkluderer vi med at digitale hjelpemidler ikke er hensiktsmessig, noen ganger er det menneskelig kontakt som skal til, sier Myrland. De andre er unisont enige.