95-åring med stålhukommelse

Harald Hernes deltok på markeringen av Frigjørings- og veterandagen 8. mai, og delte sine opplevelser som vernepliktig soldat i etterkrigstidens Tyskland.

50.000 norske soldater dro til Tyskland etter krigen for å sikre fred og gjenoppbygging av det utbombede landet. En av de som deltok i Tysklandsbrigaden var Harald Hernes fra Frosta.

95-åringen ble under årets markering oppmuntret av veterankontakt i Frosta kommune, Bente Indergård, til å dele sin historie.

–Vi fikk se hvordan etterkrigstiden var for Tyskland, sier han.

Harald tok oss med tilbake til da han var sjåfør og okkupasjonssoldat fra 6. august 1949 til 6. februar i 1950. Med imponerende hukommelse om opplevelser, tid og steder, fikk vi et lite innblikk i hans hverdag som ung soldat og hans besøk i dødsleiren Bergen-Belsen, som var konsentrasjonsleir under andre verdenskrig.

–Æ såg itj dungan med lik, fortalte han.

En minnerik overfart

Det var da Harald var i vernepliktig alder at han ble utstasjonert i Tyskland. Først var han på opplæring i tre måneder ved Forsvarets tidligere militærleir Hvalsmoen ved Hønefoss.

I leiren, i ingeniørbataljonen, gikk den unge frostingen på sjåførkurs, måtte lære å marsjere, hilse og plassere og plukke opp miner. Så bar det til Tyskland på et troppetransportskip, som Norge hadde fått i krigserstatning fra Tyskland.

Skipet KNM «Svalbard» ble brukt til å frakte soldater i Tysklandsbrigaden fra Norge til Tyskland.

Overfarten til Tyskland husker han godt. Det var flere etasjer i båten, og for en som var 1.93 på strømpelesten var det en utfordring å gå ned for å køye. Han måtte bøye seg for å komme inn, og han forteller at det var tre køyer i høyden.

– Det var ikke noe artig å være nedigjennom der, mimrer han.

Det var langt bedre å sitte på dekk i solskinn da skipet passerte Danmark.

–Engelske porsjoner

På plass i Tyskland og byen Neumunster, ble de innlosjert i den tyske militærleiren Schultz-kaserne, eller St.George barracs, som engelskmennene kalte den.

Harald var med i militærstaben, som besto av tre tropper og en mekanisk avdeling.

Mannskapshuset var i mange etasjer, og kjøkkenavdelingen hadde en norsk sjef. Kokken var engelsk, så det ble servert engelske porsjoner, tynne skiver lyst brød lagt oppå hverandre.

– Ungdommer i arbeid er vant med å ete mer, sier Harald og smiler over minnet.

Nordmennene var klar over hvordan det sto til med maten i militærleiren, så det var tatt med fiskemat som flyndre - for å spe på de engelske porsjonene.

Harald hadde en takknemlig jobb der han kjørte ut mat til soldatene som bisto i oppryddingen etter krigen, og alle var glade for å se ham.

En gang kjørte han til storbyen Hamburg, det tok en time å kjøre gjennom byen. Hamburg var så utbombet, at halve byen lå i grus. Han så folk renske mursteiner, som så ble lagt på et band og ført til en knusemaskin.

– Det var enorme mengder, sier han.

Ubåter innover fjorden

Harald Hernes delte også et sterkt minne fra andre verdenskrig på Frosta. Han så en dag bevegelser i fjorden nedenfor gården. Først én ubåt, så fyltes synet av ubåter; han telte hele 28 ubåter.

Alle på veg til Lofjorden i Åsenfjord.

–Jeg ble helt nummen, sier Harald, når han tenker tilbake på synet i fjorden.

Det må ha vært litt av et syn den unge frostingen så den gang, og vanskelig å se for seg for de fleste av oss som har vokst opp i fredstid.

Ordfører Frode Revhaug sa i sin tale under minnemarkeringen at 8. mai er frihetens dag. En dag for å minnes, en dag for ettertanke og en dag for å feire.

Nabolandet vårt Russland invaderte et annet land i 2022. Krig i Europa er skremmende, og gjør en markering av 8. mai enda mer aktuell.

Tidsvitner og veteranenes historier bør aldri glemmes. Verken av oss som har vokst opp i fred, eller av kommende generasjoner.