Fra brødbaking og bartending til gulrotsortering

En dag var alt som vanlig. Neste dag hadde alle avlyst avtalene sine.

Grete Nåvik og Ida Marie Korstad Vold er på Vårres Café og forteller om de rare dagene i begynnelsen av mars. Grete er kokk på Valberg Slektsgård, Ida er servitør og renholder. Dagene deres var stort sett travle med gjester som kom på kurs og selskaper. -Jeg elsker det. Jo travlere, jo bedre, sier Ida, og de som kjenner henne nikker anerkjennende.

Men plutselig hadde de ingenting å gjøre lenger. Lokalene sto tomme. Like tomme som kalenderen. Korona gjorde det umulig å arrangere samlinger som er Valbergs varemerke. Å bli permittert var en nesten umulig løsning for begge. Da Roger hørte at Produsentpakkeriet på Vikaleiret trengte arbeidskraft, spurte han om de kunne tenke seg å leie en kokk og en servitør. Det kunne de.

I løpet av noen dager hadde de to byttet arbeidsplass. Fra å lage mat, bake brød og re opp senger, gikk de nå til å sortere gulrøtter. De innrømmer at dagene er veldig annerledes.

De er kledd i gummiforkle og store hansker, og står gjerne og lytter til podcaster eller musikk mens de sorterer. -Det blir ikke så mye prating fordi det er en del støy i lokalet, forklarer de. Det er litt ensformig og slitsomt på samme tid. Samtidig er de veldig glade for å ha en jobb å gå til. Uten denne muligheten til å jobbe vet de ikke helt hvordan de skulle ha klart seg.

Ordningen synes de selv er genial. De er fortsatt ansatt på Valberg, men utleid til pakkeriet. På den måten beholder de alle rettighetene sine, og vet at når gjestene kommer tilbake til Valberg kan de også returnere til jobben sin. Når det blir, vet de selvfølgelig ikke.

Men at de gleder seg til den dagen er de ikke i tvil om. -Jeg gleder meg til å gå trappene i låven, til å lage mat og bake, sukker Grete. Hun forteller at hun og Kjersti, som også er kokk, nettopp hadde vært på et kurs der de hadde lært mye nytt om mat. Hun har ennå ikke fått bruke det hun har lært. Ida, på sin side, gleder seg mest til å være stresset. -Jeg savner folket, stemningen og stresset. Jeg ønsker meg et svært bryllup der vi skal servere, sukker hun lengselsfullt.

Én ting de begge er enige om, er at de er veldig glade i arbeidsplassen sin. -Selv om vi synes dagene på pakkeriet går greit, så er det på Valberg vi vil være. Kanskje kan de starte opp igjen til høsten. De håper det. I mens blir de eksperter på å sortere ut gulrøtter som er defekte.