Tove Risto Nilssen har alltid vært glad i å ta bilder. Det har det blitt mange gode historier av.

Toves metode

Du finner ingen oppstilte bilder i Tove Risto Nilssens fotoalbum. Hun går tett innpå motivene som forteller en historie.

Hun sitter ute på trappa med en kopp kaffe når vi kommer. Et stort smil sier hei, og viser vei inn i huset omgitt av åkrer og vakkert kulturlandskap ikke langt fra Tinghaugen på Frosta. Vi har invitert oss heim til en av Frostas ivrige hobbyfotografer, for å få noen tips når vi skal forevige sommerminnene.

Tove Risto Nilssen tips nummer en er å gå tett innpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Gå nærmere motivet, og skjær ut biter av et større bilde. Det synes jeg ofte blir bedre. Selv når jeg er i bursdagsselskap bruker jeg ikke å ta bilde av hele gjengen samlet, jeg går heller rundt og tar bilder av flere folk. Jeg er glad i å gå tett innpå når jeg tar naturbilder også, enten det er blomster, små dyr eller været jeg tar bilde av. Og det trenger ikke å være finvær for å ta fine bilder.

Begynte tidlig å ta bilder

Tove fikk sitt første kamera da hun var 10-11 år gammel, og siden den gangen har hun vært glad i å ta bilder.

-Denne hobbyen har jeg egentlig hatt hele livet, fra den tida da vi hadde kamera med løs blitz for å sette oppå. X-cube het det visst, minnes hun. Og fortsetter:

- Da var ikke kvaliteten all verden, men det var spennende å se hvordan bildene ble da pakken kom i posten, ler Tove og forteller at det har blitt en god samling fotoalbum gjennom årene. Det setter både hun og familien stor pris på.

I dag bruker hun først og fremst mobilen når hun tar bilder. Den er alltid med likevel. Skal hun drasse på speilreflekskameraet, kan hun være sikker på at de beste motivene uteblir. Men hun tar det med på kjøretur i bilen noen ganger. Da kan det hende at veien fra a til b tar dobbelt så lang tid som vanlig. Ser hun motivene, må hun bare stoppe.

Finner motiv i hverdagen

Idyllisk natur, humoristiske hverdagssituasjoner og portretter av folk og dyr. Naust, badenymfer og livet i fjæra. Ei oldefarhand rundt ei hand som er ny i verden. Det er noen av bildene som finnes inne på Tove Risto Nilssens Instagram-konto.

-Jeg er snåp til å gå i fjæra, også når det er styggvær. Det har jeg bestandig gjort. Jeg vokste opp ved sjøen, og synes det er spennende i fjæra når det er uvær.

Der kjenner hun på naturkreftene; vinden, bølgene, himmelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

-Jeg er veldig glad i å gå tur, og er mye i skogen også; der er det bedre å gå. Jeg går mye for helsa sin del. Jeg har leddgikt, og kjenner det veldig fort hvis det går noen dager uten en tur.

En historieforteller

Bildene til Tove får ofte følge av noen treffende ord.

-Jeg er glad i ord og glad i å skrive. Jeg samler på ord og uttrykk, og sitter ofte og leter etter de rette ordene. Noen ganger kan jeg se etter motiv og har teksten klar.

Det gir henne veldig mye å ta bilder, kanskje redigere det litt og poste det en plass. Så er hun klar for å finne et nytt motiv. Det er en motivasjonsfaktor å legge dem ut på Instagram, men Tove tror hun hadde tatt bilder uansett.

-Mange sier at jeg må ha fotoutstilling, men jeg er ikke helt der. Nei, det tør jeg ikke. Jeg føler ikke at jeg er så flink. Men jeg har solgt et bilde for ei flaske vin en gang, humrer hun. Og legger til:

-Men kanskje en dag, når jeg blir pensjonist?

Fanger øyeblikket

Tove anbefaler andre som er nysgjerrige på foto å prøve seg fram med kameraet.

- Hvis de første bildene ikke blir så bra, er det bare å fortsette. Du blir flinkere og flinkere. Jeg er bare sjøllært, og en ting jeg gjør er noe så enkelt som å ta mange bilder. Hvis det er et motiv jeg synes er fint, tar jeg mange bilder, så er jeg sikker på at ett blir bra.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Motiver har hun aldri gått tom for, selv om hun har tatt bilde av både Tinghaugen og Logtun kirke mange ganger. For ikke å snakke om Frostas fineste tre som ligger i nabolaget. Det blir aldri det samme øyeblikket.

-Det blir et annet lys, ei anna årstid. Jeg blir heller irritert hvis jeg glemmer å ta med meg telefonen. Og jeg kan godt kjøre meg en tur en kveld for å lete etter fotomotiv, men jeg kommer ofte heim med et helt annet motiv enn det jeg hadde sett for meg da jeg dro. Det kan være en traktor i våronn i stedet for solnedgangen jeg hadde tenkt ut, sier Tove. Og legger til:

-Jeg synes det er fantastisk å bo her på Frosta. Jeg kunne ikke ha tenkte meg å bo en annen plass. Bildene mine er stort sett fra Frosta, og når det gjelder fotomotiv savner jeg ingenting.