Siv M. Elvrum har et hjerte for teater. Foto: Janne Hopmo

Generasjonsskifte på Solvang

Det var Ingebjørg Vestrum som dro i gang teatervirksomhet på Solvang for ungdomsskoleelevene på Frosta for en god del år siden. For 12 år siden ble Guri Rygg med som medhjelper.

Siden den gang har begge damene blitt pensjonister og Ingebjørg trakk seg ut av teatervirksomheten i fjor. Ett år senere var det Guri sin tur, og selv om Siv Mølnås Elvrum har overtatt sjefsstolen etter Ingebjørg, har både Siv og Guri et ønske om å få flere med på laget, for å sikre at aktiviteten kan fortsette i årene som kommer.

Frostingen har tatt en prat med begge to.

Guri

For Guri startet det med at hun hadde en gutt i familien boende hos seg i ett år, og da han ønsket å være med på teater, spurte hun Ingebjørg om hun hadde bruk for en hånd. Ingebjørg tok begge hendene og mer til, forteller hun med en hjertelig latter. Hun synes å huske at den første oppgaven hun fikk, var å malte skuta Esmeralda, samt å lage en papegøye, og selvfølgelig bidra med sminking under forestillingene.

- Det var helt i tråd med det jeg holdt på med av maling og skulptur.

Ingebjørg var lederen og ga Guri oppgaver som hun utførte. De utfylte hverandre veldig godt, synes Guri; Ingbjørg klarte å få fram det beste i de unge skuespillerne og hun selv fikk bruke sin visuelle fantasi.

-Peter Pan var det første stykket der jeg hadde alt ansvar for scenen, men det som er på sin plass å si, er at foreldrene alltid gjør en fantastisk innsats. Det ville ikke blitt noen forestillinger uten dem.

En form for jazz

Å skape det som skal være på scenen er som et slags jazzprosjekt, synes Guri, det vokser fram der og da, tar form fra ideer hun har i hodet. Men hvis hun prøver å ta mål eller tegne det, blir det alltid feil. Det som fungerer best er å peke og vise hva som skal være her og der. Underveis kommer det gode innspill fra foreldrene, så det kan bli masse endringer før alt er på plass.

En annen ting Guri har drevet med i alle de år, er å bake boller som hun tar med på Solvang. Det er nærmest blitt et varemerke. Og hun har tenkt å fortsette med å dukke opp med boller.

Tid? Aner ikke

Når jeg spør Guri om hvor mye tid hun har brukt på teatervirksomheten i disse 12 årene, får jeg til svar at det har hun ingen peiling på. I tillegg til timene på Solvang, er det også alle dem som har gått med til å gruble, både natt og dag.

- Når en ikke finner løsninger med en gang, må en ha tro på at underbevisstheten gjør jobben sin.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Har du en favoritt blant sceneløsningene du har klekt ut.

Det blir nok Peter Pan sitt Neverland, tror hun. Det måtte være rotete som gangen til en stor familie, men på barns vis. Det er nok den scenen hun har hatt mest glede av.

Og så er det noe annet som er spesielt for Solvang. Det finnes ikke lagerplass der, så ting må kunne settes sammen og brettes uten å oppta plass etter at de har vært i bruk.

- Jeg har jobbet mye med stoff, både for å lage bakvegger på scenen og for å finne løsninger på litt av hvert.

De viktigste kostymene har Guri og gode hjelpere måttet lage selv. Her har foreldre bidratt både med ideer og utforming.

-Kreativiteten krymper

- Du høres så entusiastisk ut når du forteller, hvorfor vil du slutte nå?

- Det er rett og slett fordi jeg føler at kreativiteten krymper, og da begynner det å koste mer enn det smaker. Og så er Siv veldig interessert i teater og har veldig lyst til å fortsette etter å ha vært med et par år. Stykkene utvikler seg, vokser fram, gjennom et samarbeid. Så nå håper jeg vi kan finne noen som kan samarbeide med Siv. Det må være noen som har tid til å være med og bli kjent med ungene, være der og se scenene vokse fram.

Siv er i stedet for Ingebjørg, Siv er sjefen. Men hun trenger et mannskap. Hun trenger noen i stedet for Guri.

- Vi er ikke ute etter noen som skal gjøre ting på mitt vis, men på sin egen måte.

Når kreativiteten krymper, er det på tide å gi seg, synes Guri Rygg Foto: Janne Hopmo

Siv

Siv var en av foreldrene da hennes eldste, Marion, var med på teateret i 2011 og 2012. I 2016 var det Mille sin tur, og siden da har Siv vært fast medlem av staben. Etter hvert er rollen hennes blitt utvidet, med litt av det Ingebjørg har gjort; administrasjon og litt instruksjon, og litt av det Guri har gjort; rekvisitter og kulisser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hun har vært del av ei arbeidsgruppe som organiserer det som skjer i visningsperioden og som har ansvaret for mat i øvingshelgene.

- Men alle foreldrene blir gitt arbeidsoppgaver, alle deltar og alle er like viktige. Uten innsats fra alle, ville det vært umulig å gjennomføre teaterprosjektet på Solvang, mener Siv.

Som å hoppe etter Wirkola

Å ta over etter Ingebjørg og Guri, blir som å hoppe etter Wirkola, vet Siv, men hun håper inderlig at noen skal ha lyst til å bli en del av det fantastiske miljøet. Det bør være noen som har god tid, gjerne være pensjonist. Og de trenger ikke følge noen gitt oppskrift, men i samarbeid med andre finne sin egen måte å gjøre ting på.

Anne Berit Skjemstad har sagt ja til å hjelpe til med kostymer og kulisser. En veldig kreativ dame, men som ikke har anledning til å være til stede under alle øvingene slik som Guri var det, forteller Siv.

Les også
Musikken har fulgt familien Østbø Juberg siden barndommen

Usikker skolehverdag

Når man ikke vet hvordan den nye skolehverdagen blir til høsten, er det vanskelig å bestemme allerede nå hvordan opplegget med øvinger på Solvang og skyss, blir.

-Men jeg håper og tror at vi skal klare å sette opp et stykke, det er i hvert fall det som er målet.

Siden forrige oppsetning er det mange 10.klassinger som forsvinner, så det er god plass til mange 7.klassiner, som får anledning til å være med for første gang, men også 8. og 9. klassinger, fordi det ikke var så mange av dem i fjor.

- Jeg må bare si at vi har et veldig godt miljø, det er god aldersspredning, og det er både sosialt og artig. Så jeg håper noen vil melde seg på.

Det Siv ønsker seg mest, er en person til å være sammen med barna under øvingene. Som kan hjelpe dem med å øve på tekster og roller, og også med lek når de andre øver.

-De siste årene har det vært onsdager som har vært faste teaterdager, men nå vet vi ikke. Men i hvert fall, hvis noen har lyst til hive seg på, så kan de ta kontakt med meg eller med rektor Andreas Trefjord.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En liten revydrøm

Hvorfor gjør Siv alt dette?

Fordi hun synes det er artig. Hun har holdt på med revy og teater i mange år, siden begynnelsen på 90-tallet. Hun trives sammen med barn og unge, så når hun kan kombinere barn og unge med teater, da er det veldig greit.

-Og nå har jeg tid, jeg har ingen småunger hjemme lenger.

Før jeg forlater Siv, kommer vi i snakk om revyene på Folkheim før i tida. Da må Siv innrømme at hun bærer på en drøm om å blåse liv i tradisjonen. Hun har snakket med noen fra «før i tida» som godt kunne tenkt seg å starte opp igjen, men utfordringa er skrivinga, forteller hun. Gode tekster er viktig, og de trenger ikke nødvendigvis være morsomme.

Man vet jo aldri, kanskje finnes det en penn der ute også, som kunne tenkt seg å bli revypenn?