Lokale kvinner om 8. mars: - Ironisk nok skal jeg være hjemme med ungene og vaske huset

8. mars markeres kvinnedagen over hele verden. Vi har spurt hva dagen betyr for frostinger og åsbygg.

Ingrid Aune Falch, Åsenfjord

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– For meg er kvinnedagen en dag for å hedre kvinners rettigheter, fremme likestilling og minne om kampene kvinner har møtt og fortsatt møter over hele verden. Det er samtidig en dag hvor jeg tenker på hvor langt samfunnet har kommet når det gjelder likestilling og hvilke utfordringer som fortsatt eksisterer. Det er også en dag hvor jeg føler meg takknemlig. Personlig blir jeg sjelden utsatt for diskriminering, og jeg er takknemlig for å bo i et land hvor kvinner og menn har like muligheter.

Markerer du dagen på noen måte?

– Jeg bruker som regel å oppsøke et arrangement og å skrive noen ord i sosiale medier under en av parolene. I år er barnehagen stengt og jeg skal ironisk nok være hjemme med ungene og vaske huset. Men det gjør jeg fordi jeg vil, ikke fordi jeg må - og det er den vesentlige forskjellen!

Marie Viken, Frosta

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– For meg er kvinnedagen en dag hvor man setter ekstra fokus på likestilling, rettferdighet og respekt for kvinner i samfunnet, både i Norge og resten av verden.

– Kvinnedagen er fortsatt viktig fordi den minner oss om at kampen for likestilling og rettferdighet for kvinner fortsatt pågår. Til tross for fremskrittene som er gjort, opplever kvinner over hele verden fortsatt ulikheter, diskriminering, vold og undertrykkelse. Kvinnedagen fungerer kanskje derfor som en påminnelse om behovet for å fortsette med å jobbe mot full likestilling mellom kjønnene, og for å støtte og fremme kvinners rettigheter og muligheter - og også kvinnehelse.

Er det fortsatt behov for en slik dag?

– Det er viktig å fortsatt feire kvinnedagen for å skape bevissthet og drive endring mot en mer rettferdig og likestilt verden for kvinner og jenter. Så ja, vi trenger fortsatt kvinnedagen!

Markerer du dagen på noen måte?

– Jeg er ikke flink nok til å markere denne dagen selv, men kanskje jeg skal gjøre det litt ekstra nå i år?

Unni Lundby Hammeren, Åsen

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Med den 8. mars tenker jeg gjennom viktigheten av denne dagen. For eksempel når gravide har termin rundt den 8. mars, sier mange de ikke håper barnet fødes denne dagen. Det forteller meg at den fortsatt er viktig. Vi som var unge i en tid der foreldrene (les mødrene) våre ikke markerte kvinnedagen, har få forbilder å tenke tilbake på annet enn at den ikke ble nevnt.

Markerer du dagen på noen måte?

– Var jeg i Oslo den 8. mars, gikk jeg i tog. Et år kjørte en mann rett gjennom toget der han skadet noen. Det året gikk jeg under parolen «Flere kvinner inn i media». På kontoret hadde jeg et bilde hengende fra det året, og brukte det til å motivere elever til å se på hvordan de kunne arbeide for likestilling i heim og samfunn. De siste årene har jeg vært dårlig til å markere.

Elisabeth Erle, Steinkjer/Frosta

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Jeg heier på kvinner som griper muligheten og har ambisjoner om styreverv, lederstillinger og aktive bidragsytere i demokratiet vårt. Samfunnet blir klokere av at vi jobber for en bedre balanse mellom kjønn i styrerommene og i lederstillinger.

Er det fortsatt behov for en slik dag?

– Dagen er viktig for å fortsette å motivere, og sette spotlight på dette. Historien viser at det må til.

Markerer du dagen på noen måte?

– Jeg gleder meg til å diskutere dagen og fremtiden med kloke kvinner jeg er sammen med på jobb i dag.

Anne Marthe Brun, Frosta

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Frihet! En påminnelse og markering av at kvinners kamp for like muligheter og rettigheter uansett kjønn ikke er over.

Er det fortsatt behov for en slik dag?

– Definitivt. Ikke før i 2018 fikk kvinner i Saudi-Arabia lov til å kjøre bil selv. Tenk om Jørn skulle kjørt meg på jobb hver dag. I Norge har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder for eksempel likelønn, holdninger og kvinner i lederposisjoner.

Markerer du dagen på noen måte?

– Jeg reflekterer litt ekstra over hva kvinner før meg har oppnådd mens jeg drikker et glass RØD vin.

Ann Helen Vik, Åsen

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Når vi fortsatt må kjempe for like rettigheter og lik lønn i 2024, så er det opplagt at kvinnedagen fortsatt er relevant. Det handler om rett til utdanning, jobb, sosialt liv og trygghet. I tillegg er det viktig å opplyse om kvinnenes kamp gjennom tidene for den yngre generasjon OG de som integreres - at vi dessverre ikke er i mål.

Kari Ydsti Presthus, Frosta

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Personlig er 8. mars en dag for ettertanke, stolthet og refleksjon over kvinners styrke og viktige rolle i samfunnet.

Er det fortsatt behov for en slik dag?

– En hel dag med fokus på kvinner og kvinners rettigheter er det så absolutt fortsatt behov for. Vi har kommet langt på dette feltet i Norge, mye takket være sterke kvinner som har tatt kamper for oss. Men løfter vi blikket og ser oss omkring i verden, ser vi hvor viktig det er at vi kvinner står sammen og støtter hverandre også på tvers av landegrenser.

Målet må være at en slik markering som kvinnedagen en gang i fremtiden ikke skal ha noen betydning lenger, men der er vi ikke ennå.

Markerer du dagen på noen måte?

– Det blir ingen markering av kvinnedagen for min del, men det betyr ikke at jeg ikke synes den fortsatt er viktig.

Gratulerer med dagen alle kvinner!

Kari Flokkmann, Åsen

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Selve kvinnedagen 8. mars betyr ikke så mye for meg personlig, men den er likevel svært viktig. Jeg har nok vært heldig i min oppvekst på gård med ei sterk mor og mormor som forbilder, og opplevde aldri at det var store forskjeller. Husker likevel at mamma slet med å finne vernesko og arbeidsklær i små nok størrelser.

Er det fortsatt behov for en slik dag?

– Kvinnerettighetene må fortsatt løftes opp og frem. Det er jo dessverre mange land hvor jenter ikke engang får gå på skole, mangler bevegelsesfrihet eller blir tvangsgiftet.

At den markeres 8.mars er bra for å minne oss om historien og at behovet for videre kvinnekamp er der.

Det jeg selv merker av urett her i Norge er først og fremst i arbeidslivet. Da tenker jeg spesielt på lønnsforskjeller for «likt arbeid». Her må vi damer bli tøffere. Ikke bare godta lønna uten videre, men krev deg på like linje med mannfolka! I tillegg er det en lang vei å gå for å få balansert kjønnsfordelingen i flere yrker og roller.

Markerer du dagen på noen måte?

– Den blir ikke markert hos oss nei, men jeg har vel kanskje aldri følt et behov heller. Hos oss er det god likestilling. Sonny, min mann, både rydder, vasker klær, baker brød og er helt fenomenal med barna. Jeg blir ganske oppgitt når jeg hører om disse karene som tror partneren kan operere både som husmor og stå i full jobb samtidig. De skjønner ikke hvor lite de faktisk bidrar selv og etterspør ubevisst både reine t-skjorter, middag eller poengterer hvor rotete det er. Mulig de har vokst opp med en hjemmeværende mor, og dermed ikke har fått det med seg at verden har forandret seg siden de selv var unge og bodde hjemme?

Altså, skjerp dere!

Ingebjørg Vestrum, Frosta

Hva betyr kvinnedagen for deg?

– Jeg har aldri gått i tog 8. mars, men jeg skulle ønske at jeg hadde gjort det. Jeg skulle ønske jeg hadde stått på barrikadene med knytta neve og ropt: Likestilling for alle! I løpet av livet mitt har det skjedd enormt mye. Likevel er det langt igjen, og både her hjemme og andre steder i verden går det bakover. Det er til å gråte av. Eller bli aldeles rasende av. Vi må få de unge kvinnene til å skjønne at de må passe på! Ellers mister de opparbeidede rettigheter. Selvbestemt abort, barselpermisjon, rett til å føde trygt - de må passe på!

Da jeg var ung, måtte den abortsøkende stå foran et panel med menn som ville høre alt om den akten som hadde gjort henne gravid. Var det godt? Kom hun? Hvor mange ganger? Det er helt sant, ei venninne av meg opplevde det.

Da jeg skulle utdanne meg, kunne jeg ikke bli snekker. Eller elektriker. Eller mekaniker. De tok ikke inn jenter på de linjene. Det er helt sant!

Da jeg hadde begynt å jobbe, ble jeg bedt om å redusere stillingen min, fordi en mannlig kollega hadde behov for større stilling. Det er helt sant!

Da jeg var 10 år, fikk jeg ikke spille i skolekorpset. Det fikk bare gutter, det var bare de som hadde sterke nok lunger og harde nok lepper. Det er helt sant!

Jeg hører noen si at likestillingen har gått for langt. Hæ? For mye likestilling? For mye rettferdighet?

Men altså: Da jeg fødte, på 70-tallet, fikk vi være på sykehuset ei hel uke, og fikk all verdens oppvartning. Vi ble behandlet som dronninger. Det er helt sant!