-Når får vi pengene på konto?

Melkeprodusent Torbjørn Ekle fra Åsen stilte landbruks- og matministeren et veldig konkret spørsmål på stormøtet på Stiklestad.

For som det ble gjentatt gang på gang under stormøtet på Stiklestad; årets landbruksoppgjør er avgjørende. Da var det klart for debatt mellom gårdbrukere, politikere og bondeorganisasjonene i forkant av årets jordbruksoppgjør. Folk fra hele distriktet strømmet til, og arrangørene måtte åpne flere møterom og finne fram storskjerm.

-I forkant av møtet var vi spente på om vi klarte å fylle de 280 stolene i salen, men det kom 500-600 personer, og 400 stykker fulgte møtet digitalt. Det er veldig bra. Det er tydelig at det er noe som engasjerer, og det er med og understreker alvoret. Dette er de viktigste jordbruksforhandlingene noen gang, påpekte Kristian Saxhaug som er leder i Åsen Bondelag. Og dagen etter ble tallet oppjustert til 700 frammøtte.

-Forventer handlekraft

Det var bondelagene på Innherred, med Verdal Bondelag i spissen, som inviterte til debattmøtet på Stiklestad.

-Vi står foran et historisk jordbruksoppgjør der utfallet vil være avgjørende for hvordan norsk matproduksjon vil se ut i framtida, sa leder i Verdal Bondelag, Marit Anna Morken, da hun ønsket velkommen. Og oppfordret landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) og de andre politikerne til å bruke kvelden til å lytte mer enn de snakker.

- De siste dagene har flere matprodusenter meldt inn dyrene sine til slakt. Forstår dere at det snart ikke vil være bønder igjen? Forstår dere at vi ikke kan produsere mat til Norges befolkning gratis? Jeg håper dere snart får opp øyne og ører for hva vi står ovenfor; for situasjonen er prekær. Nå forventer vi handlekraft, sa Morken. Og fortsatte:

-For i år skal, vil og må vi kreve. Vi må få det oppgjøret vi krever. I tillegg til kompensasjon for alle de ekstraordinære prisstigningene, må vi starte å tette gapet opp mot den gjennomsnittlige lønnsmottaker i Norge. Vi må stå på så vi kan utvikle oss, så vi kan investere og for at vi i det hele tatt skal kunne ha råd til å fortsette og produsere mat.

Vil bidra til økonomisk trygghet

Da landbruks- og matministeren fikk ordet var hun imponert over det store oppmøtet.

-Jammen meg slår Trøndelag Rogaland og Varhaugmøtet med dette oppmøtet. Det vitner om et stort engasjement. Det vitner om et politisk tema som er høyaktuelt, sa Sandra Borch. Selv er ministeren oppvokst på et sauebruk i Lavangen i Troms, og pleier å hjelpe til under lamminga på våren.

-Den største bekymringa faren min har nå, i tillegg til økte produksjonskostnader, er at jeg kommer til å bli borte i lamminga, for det har jeg ikke tid til. Da står vi midt oppi jordbruksforhandlingene som kommer til å bli avgjørende viktig i år, sa Borch. Hun trakk samtidig fram den spesielle situasjonen i verden med krig i Europa, økte kostnader og spørsmålet om selvforsyning av mat og beredskap.

-Jeg har sagt det, og sier det gjerne igjen; jeg mener det er sterkt beklagelig at det må til en krig i verden for at andre politiske parti skal bli opptatt av matberedskap, påpekte Borch. Og la til:

-Det aller viktigste grepet vi gjør for matberedskapen i Norge, er å ha en løpende lønnsom matproduksjon i hele landet.

Borch minte også om at Hurdalsplattformen sier at næringsutøvere i landbruket skal ha samme inntektsmuligheter som andre grupper.

-Det er ikke tvil om at norsk landbruk har opplevd en stor økonomisk utrygghet de siste årene. Min viktigste jobb er å bidra framover til økonomisk trygghet og til framtidstro i næringa.

-Hele næringa står i spagaten

Leder i Trøndelag Bondelag, Petter Harald Kimo, påpekte at trøndersk landbruk står for nesten en tredjedel av den landbaserte matproduksjonen i Norge, og skaper verdier for over fire milliarder kroner.

-Nå står hele næringa i spagaten. Mange står i venteboksen foran årets jordbruksoppgjør der resultatet er avgjørende for om de fortsetter eller ikke. Det gjelder både store og små bruk. Meldinga er klar; vi tjener ikke penger, sa Kimo og la til at den gjennomsnittlige bonde tjener 400.000 under snittlønn. Derfor er Trøndelag Bondelags innspill til årets jordbruksforhandlinger, som starter med at jordbruket legger fram sine krav den 27. april, tydelige.

- Vi krever minst en fjerdedel av tettinga av inntektsgapet, der størstedelen av lokallagene krysset av for over 90.000 per årsverk i øke. Samt kronemessig lik utvikling som andre, samt kompensasjon for ekstraordinære kostnader i 2021 og 2022 så fort som mulig etter jordbruksforhandlingene.

-Likviditeten er oppbrukt

Det var flere frostinger og åsbygg i salen, og en av dem som stilte spørsmål til kveldens panel var melkebonde Torbjørn Ekle.

-Der vi står nå har vi ikke til smør på kaka lenger. Likviditeten er oppbrukt. Jeg lurer på; når vil pengene komme inn på konto? Det er det som betyr noe, for hvis vi ikke sår nå, så får vi ikke høstet heller, sa Ekle til applaus fra salen. Han fikk følgende svar fra landbruks- og matministeren:

-Vi skal gjøre det vi kan for å levere et godt jordbruksoppgjør. Når det kommer til utbetaling i 2022, er det sagt så raskt som mulig. Vi må også finne ut hvordan kostnadskompensasjonen kan fordeles mest rettferdig. Å betale ut tilskudd slik vi gjør nå, har aldri noen regjering gjort tidligere, så det må utvikles et nytt system. Men så raskt som mulig etter jordbruksforhandlingene, svarte Sandra Borch.

-Smøret går ut på dato 1. juni, repliserte Ekle.

– Kveldens viktigste

Leder i Frosta Landbrukslag, Olav Galtvik, var godt fornøyd med kveldens debatt og oppmøte.

-Dette må være bra, rettelig bra. Det var bra oppmøte, flinke folk, og vi må skryte av Verdal Bondelag som tok initiativet. Dette oppmøtet og engasjementet viser at det kanskje er behov for et lite løft på inntekta, og kanskje ikke så rent lite heller, sa Galtvik. Han synes kveldens viktigste spørsmål ble stilt av 18 år gamle Idun Elvira Svartaas Borgen fra Mære landbruksskole; «hva gjør dere for å ta vare på oss?»

-Det viktigste er å gi ungdommen håp.

Zoom Forrige Neste