Patrioten fant sitt paradis

Erlend Risberg er oppvokst i Åsen. Han er Åsen-patriot med hytte i Åsen, det kunne ikke bli noe annet sted.

Han vokste opp «oppi Åsen» og familien hadde hytte i Åsenfjord, nærmere bestemt på Nes. Selv om han ikke lenger bor i bygda, regner han seg som fullblods åsbygg og er tydelig på at han har funnet sitt paradis.

- Da jeg begynte å se meg om etter hytte, hadde jeg et par kriterier som måtte klaffe i tillegg til at den skulle være i Åsen. Jeg ønsket meg bilveg helt fram og jeg ville ha innlagt vann slik at den kunne brukes hele året. Jeg overtok familiehytta i Nes på 90-tallet, men savnet innlagt vann og bilveg. Hytta var heller ikke vinterisolert etter dagens standard og var følgelig kun en sommerhytte.

Faktisk solgte Erlend hytta i Nes og kjøpte den i Løvtangen samme dag.

Løvtangen

Høsten 2011 så han en annonse på nett, og da han kom til Løvtangen for å se på hytte, var det gjort. Dette var stedet for ham. Bilveg, vann og to store bonuser: fantastisk utsikt og kveldssol til halv elleve sommers tid.

- Jeg hadde avtale med megler på Stjørdal for å selge hytta på Nes. Straks kjøperne hadde signert papirene, fikk jeg beskjed om bare å bli sittende. «Vi skal vel skrive kjøpskontrakt på helt ny hytte i Løvtangen, vi,» sa megleren.

Selve hytta er omtrent 70 kvadratmeter, og i tillegg følger det med et anneks på 15 kvadrat.

- I andre etasje har vi tre soverom. Det største er 17 kvadratmeter og kan brukes som loftstue. Vi har valgt å bruke det til soverom med dobbeltseng. Til sammen har vi 12 sengeplasser på hytta. Og det er ordentlige senger, ingen sovesofa. Med tre soverom på loftet og tre sengeplasser i annekset, trenger vi ikke å bruke stua til overnatting, noe som er veldig greit. Vi kan være mange her samtidig og ingen trenger å sove på stua.

Fra Ulvika på Frosta kan man se hyttene ved Løvtangen; fem røde og fem kvite som ser ut som de henger sammen.

Erlend fortelle at eierne av de røde hyttene eier grunnen, mens de kvite står på bøgslet grunn.

- De kan se ut som de står veldig tett, men de ligger slik i terrenget av gjennom stuevinduet kan vi ikke se naboene. Når vi er ute på hver vår terrasse, er vi heller ikke for nærme hverandre. Det er kanskje derfor vi som bor her har et veldig godt naboforhold; vi er nærme, samtidig som vi er hver for oss.

De røde hyttene ble bygd første, i 2008, men på grunn av finanskrisa stoppet alt opp også her. Erlend, som kjøpte i 2011, er den som har hatt hytta lengst av de som holder til her i dag. Han er utdannet snekker og for noen år siden gjorde han noen små endringer.

- Mest for å sette mitt eget preg på hytta, for vi bruker den veldig mye

Kan bli nærmere 80 overnattinger

På spørsmål om hva han er mest fornøyd med, er svaret: Alt. Hytta, utsikten, naboene. Og i tillegg synes han det er veldig moro å treffe kjentfolk på butikken. Resten av familien synes ikke det er like morsomt, for det tar sin tid. Sånn blir det når man har hytte i hjemkommunen, tror han.

De bor i Malvik og bruker ikke mer enn 40 minutter til hytta, noe som også er en stor bonus.

- Det er så lettvint å dra hit. Hver gang jeg overnatter setter jeg et kryss på kalenderen, og når året er omme og jeg oppsummerer, viser det seg at jeg har minst 50 overnattinger. Tallet ligger hvert år mellom 50 og 80.

Åsen og turterreng

Erlend er veldig glad i å gå tur, både i området rundt hytta og oppi Åsen der turstigruppa til Aasguten har lagt ned mye arbeid med å lage turstier. Han liker også å sitte ute på terrassen med Frostingen og en kopp kaffe.

- Jeg må vel innrømme at det er jeg som føler mest tilhørighet til Åsen og hytta, men resten av familien trives også godt.

Når det gjelder trivsel, så må han nesten fortelle om sin forrige bil, sin første elbil.

- Jeg bestilte like godt registreringsnummer EL 76300, postkoden for Åsen, pluss en null, ettersom man må ha fem siffer.

Sjøen er også viktig. Når man har hytte ved sjøen, bør man ha båt, mener Erlend, det hører med. Han er glad i båtlivet og glad i å fiske, og i fjor kjøpte han ny båt. Også barna synes det er topp å være i båten og ute på sjøen.

-Før i tida måtte man mase for å få ungene inn. I dag må man mase for å få dem ut. Jeg tror det er veldig viktig at barn lærer seg å være ute, lærer seg å bruke naturen, lærer å kjede seg også. Her i Åsen er vi så heldige at vi har både sjø og fjell, og den fantastiske stien opp Stokkvola. Så ja, jeg kan si at jeg har funnet mitt paradis. Her kan jeg senke skuldrene.