På leting etter skogens gull
13 soppsankere deltok da Anna Baadsvik og Egil Håve arrangerte sopptur, og alle dro hjem med kurvene fulle.
Høsten er en fin tid for soppsanking. Lørdag ble vi med de sertifiserte soppkontrollørene Anna Baadsvik og Egil Håve på tur for å lære mer om skogens gull og andre matnyttige sopper.
– Det er bra med litt kunnskap så det kan være lurt å lese seg opp på forhånd, og så er det bare å gå ut for å se hva som fins. Spør gjerne noen du vet kan en del om sopp, eller bli med på en organisert sopptur. Start med de enkleste, å bli trygg på 1-3 sorter i starten, så har du masse glede foran deg, sier Anna.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Om du finner noen sopper du ikke er sikker på, men har lyst til å ta med deg - er det viktig at disse legges i en egen pose eller plastboks.
– Om du har en giftig sopp liggende sammen med resten du har plukket så må alt kastes, så sørg for å ha de du er usikker på adskilt fra resten, sier Anna og oppfordrer til å ta kontakt for å få kontrollert usikre sopper.
For å komme seg ut på sopptur er man ikke avhengig av masse utstyr, men en kurv eller en tøypose til å ha soppen i og en kniv kan være lurt å ha. Har du en soppkniv med børste på kan du bruke den til å ta bort jord, gress og barnåler før du legger soppen i kurven, så har du spart deg for mye arbeid når du kommer hjem.
– Og man trenger ikke å sette av hele dagen for å gå på sopptur, det holder med et kvarter/tjue minutter i naboskogen. Det viktigste er å kose seg med det, sier soppentusiasten.
Soppsanking for nybegynnere
Skal du på sopptur for første gang kan det være lurt å starte med kantarell som er den mest gjenkjennbare soppen i skogen.
– Den kan de aller fleste, så om du vet hvordan den ser ut så ta med deg en kurv og gå til et sted der det vokser både bartrær og løvtrær og hvor det er en del mose, sier Anna og legger til:
– Om du finner hundrevis så tenk bærekraftig og la noen stå igjen, da blir det enda flere neste år. Soppen er også veldig viktig for trærne.
Når man er blitt godt kjent med kantarellen anbefaler Anna å gå videre til steinsoppen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det er en av de beste soppene i verden, og den er veldig ettertraktet. Den vokser på veldig mange forskjellige plasser og er en sopp som samarbeider med trærnes røtter, så det må være trær der du skal lete. Gjerne et sted det er mose, litt åpent og ikke alt for mye blåbærlyng. Finner man brun eller rød fluesopp er det et tegn på at man kan finne steinsopp, de vokser på samme sted og til samme tid. Skjær gjerne av et stykke av steinsoppen for å sjekke om den er markspist.
Piggsoppen er også en lett gjenkjennbar matsopp og finnes i fargene blek og rødgul.
– Piggsoppen er lys med pigger på undersiden. Den liker seg godt i granskog med mye mose.
Sopp hele året
Kirsten Fossli og Marit Moksnes er ivrige soppsankere og deltok på turen for å få mer kunnskap.
– Jeg bruker det i supper, til soppstuing og lager sprøstekt sopp. Champignon kommer ikke i hus om vi har noe annet nei, sier Kirsten og forteller at man godt kan blande ulike sopper når man lager mat.
Marit forteller at hun tørker soppen slik at hun har et lager gjennom vinteren.
– Sett på stekeovnen på svak varme med ovnsdøra litt på gløtt, og la den stå der til den du er sikker på at den er tørr. Om det er godvær kan man godt legge soppen utover på avispapir og la den tørke i sola også.
Den tørkede soppen oppbevares i glass frem til den skal brukes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Da er det bare å la den ligge i vann i et kvarters tid, og så er den klar til bruk.
