Konkurransedyktig melk og litt mer lønnsom potet

I år ble jordbruksavtalen forenklet.

Med landet delvis stengt var det opplagt at man ikke kunne ha de samme forhandlingene som tidligere år. Leder i Bondelaget i Åsen, Erik Undlien, sier han forstår beslutningen veldig godt.

-Jeg er glad det ble forenklet slik situasjonen er nå. Vi må ha i bakhodet at det er 400 000 arbeidsledige i landet vårt nå. Slik sett er vi heldige som fortsatt har jobbene våre, kommenterer han.

Det er jordbruksavtalen som bestemmer hvilken pris bonden får når han eller hun skal selge råvaren sin og hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket, og hvordan pengene skal fordeles. De årlige forhandlingene foregår mellom Staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde-og Småbrukarlag. I forkant av forhandlingene får også lokallag komme med uttalelser. I år var det ikke mulig å samle verken lokallag eller sentralstyrer til forhandlinger. Derfor ble avtalen noe forenklet.

Erik forteller at ikke alle er like fornøyde med avtalen, og skulle gjerne sett at den var mer omfattende. Selv tenker han at alle må gi og ta litt i denne situasjonen. Likevel vil han også tilføye at det er et forholdsvis dårlig oppgjør for landbruket. En liten tankevekker kan være at driftsinntekten til bøndene gikk ned med 35.800 kroner til 287.500 per årsverk i snitt for 2018. Ingen annen yrkesgruppe har gått så drastisk ned i inntekt.

Han håper derfor at det vil ble gode forhandlinger i 2021, og at de som jobber i landbruket vil bli belønnet i kroner og øre. -Vi kan ikke gå for lut og kaldt vann om vi skal fortsette i denne næringa, avslutter han.

Landbruks-og matminister Olaug Bollestad sa i en pressekonferanse at avtalen prioriterer kornproduksjon, frukt og grønt, og styrker klima-og miljøarbeid. Avtalen legger opp til en økt målpris på 13 øre for potet, og to prosent økning for grønnsaker og frukt. Dette, mener mange, kommer ikke til å dekke kostnadsveksten. Målprisen for melk endres ikke i det hele tatt. Dette er ikke nødvendigvis negativt, så fremt melkebønder kan øke volumet på sin produksjon. Styreleder i Tine, Marit Haugen, sier til avisa Nationen: -På kort sikt, med stor ledig kapasitet i både industri og fjøs, er det å sikre volum viktigere enn prisøkninger. Hun mener det aller viktigste nå er å styrke konkurransekraften for norsk melk.

Fra grøntnæringen sier Ole Davidsen, nestleder i Gartnerhallen og grøntprodusent fra Frosta, at de er glade for regjeringens satsing på norsk grønt, frukt og bær. Men har understreker at mange produsenter er oppe i en svært vanskelig situasjon på grunn av koronakrisen. - Mange produsenter sliter med økte kostnader knyttet til karanteneregler for utenlandske arbeidere, økt lønnsnivå grunnet svak norsk krone, smittevernregler, opplæring av nye arbeidstakere og lavere effektivitet. Den forventede tiltakspakken er ennå ikke på plass, og nå haster det, sier han.