Harald (97) har vært potetbonde i 80 år

En gang potetbonde, alltid potetbonde.

I 1944 - som knapt 17-åring - gjorde Harald Hernes si første våronn på Hernes nedre. Siden den gangen har det blitt mange runder med potetonn for den spreke pensjonisten fra Frosta.

Og kanskje har potetens egenskaper bidratt til 97-åringens gode helse og klare hode. Poteten er nemlig kjent for å ha lavt fettinnhold, og for å være en god kilde til vitamin C, kalium og kostfiber.

– Æ et potet kvar dag, forsikrer Harald. Og legger til:

– Æ bruke god, gammeldags kost.

Og etter at den tidligere gårdbrukeren flyttet til leilighet i Frosta sentrum, har han tatt med seg potetonna fra Neset. I Bergslia er det småskalaproduksjon, og det gror godt i bøttene ved husveggen.

Denne uka sto potetopptaking på timeplanen, og 97-åringen fikk god hjelp av «onnafolket» til å få potetene i hus.

– De første potetene i Bergslia ble satt i et 10-liters malingsspann, humrer Harald og minnes oppslagene i lokalavisa gjennom de siste fire årene.

– Jeg får mange hint fra folk gjennom året. Nå tar vi år for år, vi får se hvor lenge det går å holde på, sier 97-åringen som er takknemlig for hver dag som går.

– Vi satser på neste år også vi, legger Rigmor Eva Ulvik til, som er nabo og en av onnahjelperne. Og forteller:

– Hos Harald priser vi høsten og det jorda gir oss. Du er en god historieforteller, god vert og nabo.

I år ble det onnamat først; spekemat, kaffe, vafler og prat, før de skred til verket.

– Avlinga var bra den, konstaterer Harald. Men han er ikke helt ferdig med potetonna ennå - to planter står fortsatt og godgjør seg.

– Jeg satte potet i to omganger i år, for det var jo så sterk sommer i starten, og det var så mye Magnus Lagabøte å få med seg, sier den historieinteresserte 97-åringen. Som satser på å høste de to siste potetplantene rundt 1. oktober. Nå gjør han det helt enkelt - med grev og spade.

Men fra da Harald startet med potet har det skjedd en rivende utvikling.

– Utstyret har forandra seg hele tida. Da jeg starta brukte vi potetopptaker som «kasta opp» poteten på rada, og vi gikk bak og plukket i bøtter. Etterpå ble det en opptaker vi sto på, og poteten kom i sekk. Så ble det en type med band der poteten kom i kasse frampå traktoren, minnes han. Og legger til:

– Det er mye som har forandra seg, men så er det lang tid fra 1944 til i dag også!