Derfor identifiserer Frostingen tiltalte i legesaken

Frostingen har hittil valgt å ikke navngi Frostas tidligere kommuneoverlege og fastlege Arne Bye. Når han nå står tiltalt for 96 overgrep - i 88 av tilfellene også voldtekter - går vi ett skritt videre.

I mer enn to år har saken mot Arne Bye preget Frosta - en liten kommune med litt over 2600 innbyggere. 96 kvinner har status som fornærmet i saken – og teller vi ringene av familie, venner, kolleger og arbeidsgivere rundt hver enkelt – så kan vi si at hele Frosta er berørt.

Når påtalemyndighetene nå går ut med en svært omfattende tiltale, velger Frostingen å skrive Arne Byes navn. Samtidig vil vi understreke at en slik avgjørelse ikke er noe vi tar lett på, og vi forstår at det vil være belastende for Bye og hans nærmeste. Samlet sett mener vi likevel sakens alvor, omfang og store ringvirkninger i lokalsamfunnet taler for identifisering.

Det er særlig tre forhold som vurderes i forbindelse med identifisering. Hvor er saken i rettssystemet, hvor alvorlig er saken og hvilken posisjon har den omtalte i samfunnet?

Media skal være forsiktige med å identifisere personer som omtales i forbindelse med straffbare forhold – spesielt ved omtale av saker på et tidlig stadium av etterforskningen. Som mistenkt og siktet har Bye fått være anonym. Politiet har lagt ned store ressurser på å etterforske saken – og blant annet gjennomgått 6000 timer med video fra legekontoret hans.

Nå mener påtalemyndigheten altså at de kan bevise at Bye er skyldig. Han er tiltalt for å ha misbrukt stillingen som lege til å skaffe seg seksuell omgang med 96 kvinner. I 88 av tilfellene er han i tillegg tiltalt for å ha voldtatt pasienter som er ute av stand til å motsette seg dette. Det er svært alvorlige forhold.

Samtidig må vi huske at Arne Bye har benektet all straffeskyld, og han har i stor grad avstått fra å forklare seg om saken i media. Hva han har å si til anklagene vil rettssaken kaste lys over.

Men vi kan ikke lukke øynene for det vi så langt vet. Tiltalen er alvorlig, og det er et høyt antall fornærmede i saken. Det gjør saken mot Bye til en av de mest omfattende overgrepssakene i norsk rettshistorie. Over 200 kvinner har anmeldt legen, og vi vet at både politi, kommune og hjelpeapparat mener det er mørketall. Sakens store omfang taler også for å identifisere ham.

Som kommuneoverlege har Arne Bye vært en offentlig person på Frosta og ble landskjent for sin innsats da koronapandemien rammet kommunen. Han har nytt stor tillit og hatt en maktposisjon i lokalsamfunnet. Og med det følger også ansvar.

Overgrepene Bye nå er tiltalt for skal ha skjedd i hans jobb som fastlege. Det å være pasient baserer seg nødvendigvis på at man har tillit til legen. De fornærmede opplever at den tilliten har blitt brutt. Og vi må ikke glemme at maktbalansen mellom lege og pasient er skjev når en ligger avkledd i GU-stolen. Da er pasienten prisgitt at legen gjør jobben sin.

Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, heter det i pressens etiske kjøreregler Vær Varsom-plakaten. Der nevnes det blant annet at «alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger» eller at «omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales» kan være berettigede grunner for å identifisere. Det mener vi er aktuelt i denne saken.

5. november starter rettssaken mot Bye i Trøndelag tingrett. Han er fortsatt ikke dømt, og det er opp til rettssystemet å konkludere når de får alle brikkene på bordet.

Men likevel mener vi at tiltalen mot Frostas tidligere kommuneoverlege er så omfattende og så alvorlig at vi som lokalavis finner det naturlig å identifisere.