Mona Nicolaysen, doktorgradsstipendiat for universitetet i Sørøst Norge og leder for Norsk Reggio Emilia Nettverk, reagerer på at barn må svare på smilefjesvurderinger i skolen.

Barn må ikke svare på smilefjesvurdering på skolen

I november 2020 skrev Dagsavisen en artikkel om regjeringens hemmelige barneeksperiment, som var en av flere artikler som avisen har skrevet om temaet i 2020. I 2017 startet regjeringen en undersøkelse om skolemiljø fra 1. til 4. trinn og forskere har omtalt metoden som skadelig for barn. Verken barnas personvern eller forskningsetikken var godt ivaretatt.

Kunnskapsdepartementets eget fagdirektorat Udir, ga i 2017 Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet, i oppdrag å prøve ut en undersøkelse med spørsmål om skolemiljø til elever på 1. – 4. trinn. Dette arbeidet ble ledet av den kjente skoleforskeren Thomas Nordal og til sammen 13815 barn har deltatt i utprøvingen i perioden 2017 – 2019 i 184 grunnskoler i 59 kommuner. Både Frosta og Levanger kommune bruker disse undersøkelsene, men Frosta kommune har valgt å ikke bruke smilefjes i sine undersøkelser.

5 - 6 åringer blir bedt om å vurdere om læreren liker dem

Problemet med disse undersøkelsene var at Udir og Kunnskapsdepartementet aldri gjorde en grundig og selvstendig vurdering av metodiske, juridiske og etiske problemstillinger knyttet til å gjennomføre en slik undersøkelse på så unge elever.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De nasjonale forskningsetiske komiteene, som er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet, jobber for kvalitet i forskning. I deres etiske retningslinjer er det spesielt advart mot forskning som kan påføre deltakere, da særlig barn, «alvorlige eller urimelige belastninger».

I regi av Solberg-regjeringen ble små barn som enda ikke kunne lese eller skrive skikkelig, bedt om å evaluere seg selv og svare på spørsmål om egen atferd, forholdet til læreren og andre medelever. Fem-seksåringen som ikke kunne sitte stille, følge med når læreren snakket, eller ertet/ plaget andre, måtte sette surfjes på seg selv. Noen av temaene barna skal vurdere selv er «jeg blir ikke sint», «læreren liker meg», «læreren sier jeg arbeider bra», «klassekameratene mine liker meg», «Jeg er trøtt og uopplagt i timene», «jeg svarer tilbake når læreren irriterer meg eller irettesetter meg».

Dette er en illustrasjon på trivselsundersøkelsen. Den originale har tre emojier lik disse, der elevene blant annet skal vurdere om andre elever og læreren liker dem eller ikke.

Reagerer kraftig på egenevalueringen

Mona Nicolaysen, doktorgradsstipendiat for universitetet i Sørøst Norge og leder for Norsk Reggio Emilia Nettverk reagerer kraftig på regjeringens eksperiment.

– Små barn skal gjøre en egenevaluering av om læreren liker dem eller ikke? Det spørsmålet i seg selv er ganske drøyt. Man burde kanskje heller spørre læreren om vedkommende liker alle elevene, eller måle lærerens relasjonskompetanse hvis man først skal måle noe. En forskningsrapport fra Kunnskapssenter for utdanning, som ble publisert i forbindelse med arbeidet med fagfornyelsen, viser at det mest grunnleggende for en elevs trivsel og læring er at læreren liker eleven. Da er det også større sannsynlighet for at de andre elevene liker vedkommende. Ved å be barn om å ta stilling til slike spørsmål, rører man ikke bare ved grunnleggende etiske prinsipper for hva små barn skal måtte akseptere, men også ved barns egne etiske kompass.Vil vi virkelig at barn skal måtte stå til rette for slikt? Fører det til at de opplever seg selv som lærende mennesker? Innfrir vi dybden av skolens mandat ved å bruke slike verktøy? Mange familier er ikke klar over at det er frivillig å delta i slike undersøkelser, så snakk med skolen eller barnehagen og si nei til å delta hvis du som forelder eller foresatte ikke er bekvem med dette.

Lek og utforsking sentralt i fagfornyelsen

Nicolaysen sier videre at etter fagfornyelsen av Kunnskapsløftet har elevens posisjon i skolen endret seg og at dette utfordrer det tradisjonelle synet på læring. De nye læreplanene legger opp til mer elevsentrerte og aktivitetsbaserte undervisningsformer. Det er elevene som skal eie sin egen læreprosess. Et eksempel på dette er fokuset på på lek og utforskning. Nicolaysen var en av 11 som ble håndplukket til å jobbe med fornyelsen av Kunnskapsløftet.

– Lek og utforskingsbegrepet har skapt en ny retning i læreplanene. Disse endringene, sammen med de tverrgående temaene livsmestring og folkehelse, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, skaper større sammenheng mellom barnehage og skole. Man må diskutere bruken av slike instrumentelle verktøy opp imot disse perspektivene. Bidrar det til at elever opplever livsmestring? Er slike verktøy med på å fremme det demokratibegrepet vi ønsker oss og det medborgerskapsbegrepet vi ønsker at elevene skal eie?

Advarer mot kartlegging i barnehagen

Hun advarer også mot generell testing og kartlegging av barns språkferdigheter i barnehagen.

– Barn er et resultat av sine omgivelser. Språk er noe man tilegner seg gjennom lek, gjennom sosialt samvær med andre og gjennom et mangfold av aktiviteter og opplevelser, ikke gjennom å øve på ord. Vi begrenser med andre ord barns intelligens hvis vi tar barn ut av lek, sosiale situasjoner og lystbetonte aktiviteter og inn i tradisjonelle skoleliknende situasjoner. I barnehagens rammeplan står det for eksempel at barnets opplevelsesverden skal vektlegges og at alle barn har rett til å ytre seg, uavhengig av om de har verbalspråk eller ikke. Med et for sterkt fokus på verbalspråklige ferdigheter gjennom testing og kartlegging, risikerer vi å miste av syne verdigrunnlaget rammeplanen bygger på. Det vil redusere barndommens egenverdi.