Å være den du er - håp gjennom handling

– Vissheten om at man kan dele følelsene med noen, forebygger selvmord, for streite og skeive, skriver leder av Kirkens SOS Trøndelag i dette leserinnlegget.

Årets verdensdag for selvmordsforebygging har tema «Å skape håp gjennom handling».

I en tid preget av pandemi, isolasjon, klimakrise og uro, er håp viktigere enn noen gang. Trondheim Pride ble arrangert sist uke, og skeives opplevelse av egne levekår gir viktige perspektiv til forebygging av selvmord i Norge. Levekårsundersøkelsen fra 2020 (I prosjektet «Levekår blant skeive», gjennomført på oppdrag fra Bufdir), beskriver hvordan mennesker med LHBTQ+ - identitet (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og skeive, red.anm.) kan oppleve utenforskap i Norge i dag. Det bør utfordre alle oss som liker å tenke at vi har et åpent og inkluderende samfunn.

Noen av funnene var at homofile og bifile menn, samt bifile kvinner, skåret høyere på ensomhetsskalaen enn de andre, og begge grupper av transpersoner skåret høyere enn cispersoner (person som identifiserer seg med det kjønnet vedkommende ble født med, red.anm.). En større andel homofile menn, bifile menn og bifile kvinner, samt transpersoner, hadde lavere livstilfredshet enn sammenlikningsgruppene. En vesentlig høyere andel lhb-personer (lesbiske, homofile og bifile) hadde hatt selvmordstanker eller forsøkt å ta livet sitt sammenliknet med heterofile. Blant transpersonene var det 1 av 3 som oppga at de i løpet av livet hadde forsøkt å ta sitt liv. Til sammenlikning gjaldt dette 1 av 10 blant cispersonene. Blant kvinnene var andelen høyest blant bifile. 1 av 3 bifile kvinner oppga at de hadde forsøkt å ta livet sitt. Til sammenlikning var det rundt 1 av 10 blant heterofile kvinnene og lesbiske kvinner som oppga det samme.

Kirkens SOS sitt samfunnsoppdrag er å være en selvmordsforebyggende beredskapstjeneste med kompetente samtalepartnere som vil gi livsmot og styrke til den som tar kontakt. I høst ønsker vi nasjonalt å utdanne 400 nye frivillige «håpsbærere» som kan skape gode samtaler i vår døgnåpne krisetjeneste.

Mange av de som tar kontakt med Kirkens SOS gjør dette fordi de kjenner på håpløshet, ensomhet, frykt eller uro for nåtiden eller fremtiden. Når mennesker har det vondt går tiden sakte, og kan oppleves uendelig lang sammenlignet med hvordan det erfares når man er på et bra sted i livet. Da trengs det gode lyttere, som er der og har tid til å møte mennesker med angst, uro og opplevelse av et bunnløst mørke. Frivillige i Kirkens SOS er «håpsbærere» i den forstand at de er empatisk lyttende medmennesker. Vi vet at det å bli møtt med åpenhet som den man er, kan ha stor betydning når noen står i en krise. At noen faktisk tåler å høre om livet sånn som det er, kan styrke livsmot og håp for den som har det vanskelig.

Gjennom vårt døgnåpne anonyme samtaletilbud, har vi et ønske om at det verken skal være skamfullt eller stigmatiserende å snakke høyt om å være deprimert, arbeide med sin identitet eller å ha det vanskelig. Vårt ønske er at flere snakker sammen og blir trygge på å skape gode samtaler om vanskelige ting. Større åpenhet om hvordan man har det, er et første avgjørende steg for å få hjelp til å få det bedre. Vissheten om at man kan dele følelsene med noen, forebygger selvmord, for streite og skeive.

Kirkens SOS Trøndelag består av et mangfold av frivillige med hensyn til alder, livssyn, bakgrunn og utdannelse. Det de har til felles er et ønske om å gjøre en forskjell og en vilje til å bidra! Håpets kraft er jo nettopp det at mennesker stiller opp for hverandre! Vi vektlegger grundig opplæring, veiledning og kursing for å gi verktøy, bli bevisst mulige måter å forholde seg på, spørre, utforske og støtte i møte med den som trenger en samtale.

Bodil Slørdal, leder Kirkens SOS Trøndelag