Alle trær har en historie. Møt noen av Frostas historiefortellere

Vi omgir oss med trær som gir oss og landskapet rundt oss kjærkommen skygge og tak. Noen er eldgamle og ruver majestetiske i kulturlandskapet.

Årstidens skiftninger synes så tydelig på trærne. Fra de våkner fra vinterdvalen og løvet spretter, til de blomstrende løvtrærne blir fulle av summende insekter - og de til slutt blir til et fyrverkeri av farger når høsten melder sin ankomst.

På gården Logstein er det store og mektige lønnetrær med stammer som vitner om et langt liv. På gården er det ikke bare trønderlåna som er verna, men også trærne som omgir den 42 meter lange låna.

– De ble nok plantet samtidig som låna ble bygget, i 1812, sier Arve Logstein. Både lønnetrærne og en gammel eik som omgir hagen er vernet.

På en høyde ved gården ligger det som kanskje er Norges nordligste edelløvskog, med varmekjære løvtrær som alm og hassel.

Like i nærheten av Logstein, ligger gamle Logtun kirke omgitt av gamle løvtrær som ask og platanlønn.

Går vi vegen videre forbi Tinghaugen, passerer vi et jorde med en høyreist lønn så majestetisk i landskapet.

- Den har nok stått der siden gravlunden ble etablert i 1830, sier Lars Eiliv Flægstad, nærmeste nabo og tidligere grunneier.

Han forteller at det lå en gravlund her frem til da Frosta kirke ble bygget i 1866.

– Har bestandig vært der

Ved gården Kvarme, på oversiden av Frostavegen, står det en gammel blodbøk som mange frostinger kjører forbi hver eneste dag.

- Jeg vet bare at den bestandig har vært der, sier Boye Qvarme, da vi spør ham om alderen på treet.

Han forteller at det må være bestefaren som i sin tid plantet bøken, sikkert mellom første og andre verdenskrig en gang. Blodbøken var egentlig plantet på gården, men da vegen ble flyttet, havnet den på andre siden av Frostavegen. Tidligere gikk vegen utenom treet.

Zoom Forrige Neste