Et gammelt kastanjetre ruver i landskapet ved prestegården på Frosta.

Alle trær har en historie. Møt noen av Frostas historiefortellere

Vi omgir oss med trær som gir oss og landskapet rundt oss kjærkommen skygge og tak. Noen er eldgamle og ruver majestetiske i kulturlandskapet.

Årstidens skiftninger synes så tydelig på trærne. Fra de våkner fra vinterdvalen og løvet spretter, til de blomstrende løvtrærne blir fulle av summende insekter - og de til slutt blir til et fyrverkeri av farger når høsten melder sin ankomst.

På gården Logstein er det store og mektige lønnetrær med stammer som vitner om et langt liv. På gården er det ikke bare trønderlåna som er verna, men også trærne som omgir den 42 meter lange låna.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Foran trønderlåna står en mektig lønn til venstre i bildet, som antageligvis ble plantet samme året som trønderlåna, i 1812. Til høyre i bildet en eik, som trolig også ble plantet da huset ble bygget.

– De ble nok plantet samtidig som låna ble bygget, i 1812, sier Arve Logstein. Både lønnetrærne og en gammel eik som omgir hagen er vernet.

Den gamle lønna er antageligvis en platanlønn, som ikke er en norsk art.

På en høyde ved gården ligger det som kanskje er Norges nordligste edelløvskog, med varmekjære løvtrær som alm og hassel.

Edelløvskog med varmekjære løvtrær som alm og hassel. Til høyre kan man skimte alleen der den gamle vegen gikk ved Logstein.

Like i nærheten av Logstein, ligger gamle Logtun kirke omgitt av gamle løvtrær som ask og platanlønn.

Logtun kirke er omgitt av gamle løvtrær, som asken vi ser til venstre for kirken - Den er med på bilder fra tidlig 1900-tallet, og da var den allerede stor, sier Lars Eiliv Flægstad.

Går vi vegen videre forbi Tinghaugen, passerer vi et jorde med en høyreist lønn så majestetisk i landskapet.

- Den har nok stått der siden gravlunden ble etablert i 1830, sier Lars Eiliv Flægstad, nærmeste nabo og tidligere grunneier.

En platanlønn rager i landskapet ved Tinghaugen. Midt ute på en åker, der det tidligere lå en gravlund fra 1830-1866.

Han forteller at det lå en gravlund her frem til da Frosta kirke ble bygget i 1866.

Utenfor prestegården står et ekte valnøttre kloss inntil muren. - I 1808 ble Anton Erasmus Schnabel sokneprest i Frosta, og det er kjent at hans kone Ingeborg Dorothea mellom 1808 og 1817 «plantet» et valnøttre i hagen, skrev Hjalmar Moksnes i 1966. Moksnes var herredsgartner på Frosta fra 1917-1950.
Valnøttreet i prestegården er kanskje Norges nordligste valnøttre. I 1902 la Magnhild Jørstad ned en del nøtter like i nærheten av det gamle treet. To av dem spirte, og ett klarte seg. Det er det treet som står der i dag. Det opprinnelige treet ble fjernet under 2. verdenskrig, i henhold til Moksnes gamle skriv. Fremdeles den dag i dag gir treet nøtter, om enn ikke i så store mengder.

– Har bestandig vært der

Ved gården Kvarme, på oversiden av Frostavegen, står det en gammel blodbøk som mange frostinger kjører forbi hver eneste dag.

- Jeg vet bare at den bestandig har vært der, sier Boye Qvarme, da vi spør ham om alderen på treet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Passerer du gården Kvarme på veg ut av bygda, ser du denne blodbøken på høyre side av Frostavegen.

Han forteller at det må være bestefaren som i sin tid plantet bøken, sikkert mellom første og andre verdenskrig en gang. Blodbøken var egentlig plantet på gården, men da vegen ble flyttet, havnet den på andre siden av Frostavegen. Tidligere gikk vegen utenom treet.