Søster Marjoe, sittende til venstre, var den aller første nonnen som kom fra USA. Hun har beholdt sitt amerikanske statsborgerskap. Sittende til høyre er søster Gilkrist fra Canada som var klosterets andre priorinne. Hun har valgt å ta norsk statsborgerskap. Stående f.v. søster Christina fra Nederland, søster Rosemary fra USA, klosterets første priorinne, søster Anne Elisabeth fra USA som har valgt norsk statsborgerskap og søster Rafael fra England.

Nonnene i Tautra Mariakloster

For 800 år siden var det munker som opprettet et kloster på Tautra, cisterciensermunker. På begynnelsen av 2000-tallet ble det reist et moderne kloster på den andre siden av bukta. For nonner, men fortsatt cistercienserordenen.

Ordenen er fransk, men det var nonner i USA som valgte å etablere et nytt kloster på Tautra. Nonnene i moderklosteret i USA måtte velge om de ville bygge ut eller foreta en etablering i et annet land. Valget sto mellom Tunisia og Norge.

Omstendighetene; noen vil si skjebnen, andre tilfeldighetene, førte til at nonner fra USA valgte seg Tautra. Først bodde de i småbruket de kjøpte, deretter fikk de tilstrekkelig med gaver fra flere land til å kunne bygge et nytt kloster.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Cistercienser-døgnet er delt i tre deler: bønn, manuelt arbeid og søvn. Dagen starter tidlig, i halv fem-tida om morgenen samles nonnene i kirken til dagens første tidebønn. I alt er det sju tidebønner gjennom dagen, den siste halv åtte om kvelden, og etterpå er det sengetid.

Cisterciensermunker eller -nonner skal ikke har arbeid utenfor klosteret. Deres arbeid er bønn. For å tjene til livets opphold produserer de ett eller annet; det være seg karameller, øl, kaker, ost – som ved Munkeby kloster i Levanger, eller såper og kremer som på Tautra. Olavsfestdagene i Trondheim er de dagene i året som skal skaffe en stor del av klosterets inntekt, men produktene fra Tautra Mariakloster er også å finne i forskjellige utsalg, blant annet på Hurtigruta.

En norsk søster kom fra et kloster i Frankrike tidlig på 90-tallet. Hennes kall var å bidra til en norsk opprettelse. Sykdom førte til at opprettelsen ble utsatt, men en norsk støttegruppe jobbet utrettelig for at det skulle skje. I 1997 ble et småbruk på Tautra kjøpt og tatt i bruk som kloster. Senere ble det bygd et nytt kloster, med glasstak i klosterkirken og vegger i glass ut mot fjorden.

Halvparten av nonnene er amerikanske, men flere nasjonaliteter har kommet til. I dag har klosteret søstre fra Norge, USA, England, Nederland, Frankrike og Polen. De to første priorinnene var amerikanske, men dagens priorinne, Brigitte, er fransk. Tre av søstrene har tatt norsk statsborgerskap.

Søster Brigitte fra Frankrike er dagens priorinne ved Tautra Mariakloster.

Når man avlegger evige løfter til sitt kloster, er det for å leve og dø der. Tautra Mariakloster har en vigslet kirkegård for sine søstre. Søster Rosemary, klosterets første priorinne, sa en gang at nærmere himmelen enn på Tautra, kommer du ikke.

Tautra Mariakloster, tegnet av Jensen & Skodvin Arkitektkontor