Museet tar ansvar

Forrige uke startet styret i Frosta Bygdemuseum med vårpussen på Tinghaugen.

Da Frostingen noen dager senere tok turen dit, var Dagfinn Sørheim og Liv Inger Østerlie i gang med å fylle en stor tilhenger med tørt gress og kvister.

– Jeg ringte og spurte om Liv Inger kunne ta med ei rive og komme, forteller Dagfinn, jeg ringer til dem som jeg vet vil si ja.

Museet har tatt på seg denne vårjobben i mange, mange år, forteller Dagfinn. Det har hendt at Frosta Rotary har deltatt, men de eksisterer ikke lenger. Medlemmer av kommunestyret har også møtt opp, men det er mange år siden siste gang det skjedde. Frosta Historielag har lovt å hjelpe hvis bygdemuseet ikke rekker over alt. Dagfinn har regnet på tida som er lagt ned for å fjerne tørt gress fra området. 25 - 30 timer estimerer han, og omtrent det samme vil være nødvendig for det som står igjen.

Må være fint

Først kommer 17. mai med flaggheising på Tinghaugen som vanlig. Etterpå kommer sommeren. Dagfinn og Liv Inger vet ikke hva som skjer med turistinformasjonen, om den skal holde åpent eller ikke dette spesielle året. Men uansett tror de folk vil besøke Frosta i sommer og stoppe på Tinghaugen. Da er det viktig at det er så fint som mulig.

– Du ser forskjell på dette området, der vi har fjernet det gamle gresset, og området der borte? peker Dagfinn. Alt som vokser i bakkant av parkeringsplassen skulle også vært fjernet. Men er det virkelig slik at Frosta Bygdemuseum skal ha ansvaret for å fli på Tinghaugen? Liv Inger tror kanskje at de er alt for snille. De drar dit, og gjør det.

Alles interesse

Det bør være alles interesse at det er fint på Tinghaugen, mener de to. Når frostingene har besøk, tar de gjerne med seg gjestene sine for å vise dem Tinghaugen, og kanskje fortelle litt om dens betydning for Norges historie, om Frostatingsloven som åpnet for å kunne drepe kongen hvis han ikke hersket slik folket ønsket, om representantene for «fylkene» i Trøndelag som møttes hver sommer for å dømme og lage lover.

De synes det er rart at det år etter år er Frosta Bygdemuseum som tar jobben, og lurer på om det virkelig ikke er flere som føler at dette vedlikeholdet angår alle. Og hva med kommunen? Skal det være slik at det er frivilligheten som skal ta vare på området?

– Det er ikke for å syte og klage, sier Liv Inger, men hvis den frivillige innsatsen skal være avgjørende for hvordan det ser ut på Tinghaugen, så kan det hende det blir annerledes etter hvert. Vi blir jo ikke akkurat yngre med årene.