Frosta bygdemuseum ligger ved Tinghaugen, og hva så?

Når de lange linjene skal trekkes rundt Frostatinget, representerer Frosta bygdemuseum selve vertskapet.

Det er sterke linjer som løper gjennom historien, landskapet og folket på Frosta. Eller skulle vi si sterke røtter; hva om vi rett og slett sier at Frosta er røtter. Norske røtter; demokratirøtter og gulerøtter, for å nevne noe. Og deretter ser på hvordan dette er direkte analogt til Frostatinget og dets vertskap.

For det er jo på en måte todelt. Vi har Frostatinget med lovene, dommene, de som kom for å delta på tinget, og de som kom for å selge eller gjøgle eller drikke øl. Og så har vi de som bodde her, frostingene, i dette landskapet, med denne jorda. De som tok imot. Vertskapet.

Bygdemuseets hovedoppgave er å vise frem frostingene i ulike sammenhenger og til ulike tider. Og akkurat på Tinghaugen kan det være nyttig å se på museet som en selvstendig attraksjon i et fremtidig, forhåpentligvis velutviklet Frostatingsområde. Ikke som mer eller mindre tilfeldig samlokalisert. På samme måte som rapporten fra G4 (2017) trekker linjene i landskapet og formulerer et prosjekt som inkluderer aksen gjennom Ytre Logtun og strekker seg helt ut til Rygg, vil det være naturlig at museet forsøker å trekke de lange linjene i folket på Frosta. Det er i denne arkitekturen vi kan finne de begrepene som knytter nåtid og fortid sammen på en så tydelig måte at vi kan snakke om merverdi og synergieffekter, kall det gjerne merkevarebygging.

For visst lever den eldgamle vertskapstradisjonen i beste velgående på Frosta. Deltidsfrostinger og turister kan fråtse hos et variert landbruk med egne utsalgssteder og besøke tradisjonsrike gårder med overnatting og servering. Et bygdemuseum som viser frem et matproduserende vertskap vil speile både turistkommunen og landbrukskommunen og bidra til en tydelig identitet for Frosta. Vi vet at det er identitet som skaper merkevarer og ulike markeders preferanser. En kommunes identitet kan være godt egnet til å styrke et lokalt næringsliv. Bygdemuseet har naturligvis mange oppgaver, men også på dette området kan et aktivt og velutrustet museum gi et solid bidrag.

Etter kommunens behandling av Ytre Logtun ligger deler av frivilligheten strødd rundt Tinghaugen. Museet trenger bedre rammebetingelser, med plass til både lagring og utstilling. Vi trenger armslag; vi trenger hage, trønderlån og tun. Selvfølgelig gjør vi det. Og så skal vi arbeide videre med entusiasme.

For ganske sikkert vil vi ha en humlehage til ølbrygging, slik det var på Frostatingets tid; og en kirsebærhage, slik det fantes mange av en gang; vi vil sitte på et tun hvor vi kan se både til haugen og kirka, bare for å føle et historiens sus; historielaget har nok bøker til å ha bokhandel her, til glede for bygda og tilreisende; vi vil servere grønnsaker og vise frem Tinghaugen og Logtun kirke som en del av Frosta.

Jeg vet ikke hva kommunen legger i slagordet «vi skaper en historisk fremtid». Men et synlig vertskap ved Tinghaugen, et levende bygdemuseum med oppgaver som springer friskt ut av og rett inn i historiske omgivelser er kanskje innenfor, kanskje til og med en forutsetning?

Signe Vinge, styreleder i Frosta bygdemuseum.