Når dette leses har Espen Arntzen og Elisabeth Oust Ledsaak forlatt Australia og vinfarmen.

Jeg er her for å studere vinmaking, som en del av bachelorgrad ved matteknologisk utdanning i Trondheim. I løpet av de tre årene vi studerer er vi pålagt å utføre 6 måneders praksis i en eller annen næringsmiddelbedrift. Med meg til Australia har jeg også klassekompis og kjæreste Elisabeth Oust Ledsaak fra Fosen.
Vi landet i Sydney den 7. Januar etter å ha forlatt iskalde Norge i -20 grader. I Sydney var det deilige 30 grader, litt varmt, men vi ble ganske rask tilvent den behagelige temperaturforskjellen. Vi brukte en uke i Sydney til å være ordentlige turister. Vi tok bilder utenfor operahuset, var på strendene, ble solbrente, dro på pub og spiste is. Etter en uke med feriering dro vi rett til Canowindra. 30 grader er varmt men behagelig, i Canowindra lå temperaturen stabilt på 43 grader når vi ankom, og det var som å møte en vegg av varme. I løpet av de første ukene fikk begge to erfare heteslag. Men også 40 grader er en tilvenningssak og vi kom etter hvert ganske raskt inn i arbeidet på vingården.
Vingården vi er på heter Toms Waterholes winery, og er en liten vingård drevet av et ektepar i 60-årene. De har en deltidsansatt fra før, så vi har med andre ord doblet besetningen dette halvåret. I løpet av de seks månedene vi har vært her har vi lært veldig mye. Vi har plukket druer til hvitvin og rødvin, vi har presset druer og lært oss ulike gjæringsmetoder, og forskjellene mellom produksjon av rødvin og hvitvin. Begge prosessene er komplekse, og egentlig ganske så forskjellige. Vi har begge opparbeidet oss profesjonell kompetanse i trykkspyling. Vi bruker trykkspyleren til hva enn det måtte være, fra vasking av tanker til åpning av tette sluk og fjerning av uønskede edderkopper.
Vi må også lære å smake vin. Det høres enkelt ut, men er ganske vanskelig. Man må kunne smake seg til om vinen har den smaken og egenskapen man ønsker den skal ha på markedet, og ofte bør vinmakeren være i stand til å smake hvordan vinen kommer til å forandre seg, og kunne gjøre justeringer deretter, selv om vinen enda ikke har oppnådd den endelige karakteren den vil ha etter lagring.
Vi bor i en campingvogn i hagen og er ganske stolte av at vi er i stand til å ha en problemfri og lykkelig tilværelese på 10 kvadratmeter inkludert kjøkken, spisestue, garderobe og soverom (alt i ett selvfølgelig). Vi har dessuten aircondition som er i overkant stor i forhold til den lille vogna, noe som kom godt med i januar når temperaturen lå over 40 grader. Utenfor vogna har vi vår egen grill hvor vi tilbereder mesteparten av middagsmaten vår, med unntak av dagene det regner. Men regner gjør det sjelden her i området. Canowindra og omegn har vært rammet av en tørke som har vart i nesten ti år! Den store elven som renner gjennom byen er tørrlagt, og Toms Waterhole (som er et vannhull like i nærheten, derav navnet) har det ikke vært vann i så lenge folk kan huske. De bøndene som klarer seg her ute er de som har tilgang til grunnvann.
Og her på tampen kommer noen artige funfact for bondebetanden på Frosta. Nabogården til vingården vi bor på driver med melkeproduksjon. De har 450 kyr som melkes to ganger daglig, og dette ansees som en ganske liten gård i Australsk forstand. De større gårdene i området har gjerne over 1000 melkekyr (!) som jo også melkes to ganger dagen. Vi snakker heltidsjobb. Australia er rett og slett så mye større enn Norge, og i nord-Australia finnes det gårder på størrelse med Belgia! Nok en heltidsjobb.
Juni er den siste måneden vi er her, og om noen dager setter vi oss på flyet hvor vi først mellomlander i Asia, nærmere bestemt Singapore og Malaysia. Her skal vi unne oss luksus og velvære, etter 6 måneder i en innrøyket campingvogn fra tidlig 60-tall. Dette er slutten på reisen, og i midten av juli er jeg atter en gang å finne i bakeriet.

Hilsen Espen og Elisabeth