Det ble anledning til rikelig historisk påfyll i Logtun kirke. F.v. 1.lagmann Aage Rundberget, tidligere 1.lagmann Sverre Dragsten, ordfører Frode Revhaug og historiekjenner Bjørn Olav Juberg.

Sverre Dragsten, tidligere 1.lagmann i Frostating lagmannsrett, trakk de store linjene fra middelalderen og fram til lagmannsretten slik vi kjenner den i dag. Han minnet om de tette båndene mellom Logtun kirke og Frostatinget, og prestens rolle som leder før lagmennene overtok lederrollen på 1260-tallet. Han minnet også om at Romerretten, som ligger til grunn også for de gamle norske lovene, eksisterte i 1000 år før den kom inn i Frostatingsloven.
At Magnus Lagabøter i 1274 ga Norge en landslov, er ganske enestående. For eksempel fikk Sverige sin landslov i 1350, Danmark i 1683, Frankrike i 1802 og Tyskland først i 1896.
På 1400-tallet vokste det fram en ny domstol i Norge: lagmannsretten. Siste gang retten ble satt på Frosta var i 1593. I 1797 forsvant både lagmannsretten og embetet, til fordel for fire overretter. Men i 1847 ble lagmannsretten igjen opprettet til bruk ved straffesaker, og de gamle titlene ble funnet fram. Norge har i dag fem lagmannsretter. De var tidligere ledet av én lagmann, nå av flere. Frostating lagmannsrett ledes av to lagmenn.