Daglig leder i Produsentpakkeriet Trøndelag (PPT), Thor-Eirik Albrektsen, sier terminalen som ble bygd samtidig med pakkeriet, får stadig større betydning. Terminalansvarlig Steinar Norvik t.v.

Samarbeid med ICA
Produsentpakkeriet Trøndelag har funnet en ny og bedre måte å arbeide sammen med ICA på. PPT har lyktes i å bli bestillingspunkt for frilandgrønnsaker og veksthusgrønnsaker for matvarekjeden. Daglig leder forklarer at det har vært en naturlig utvikling i prosessen etter at ICA valgte å avvikle sitt forhold med lokale anropere. Pakkeriet gjør nå en større del av jobben for ICA og får betalt for ytelsen. «Det er en vinn-vinn-situasjon for alle», sier daglig leder fornøyd.

Bunnpris følger etter
Alle parter er fornøyde med denne avtalen, siden det ikke er noen avstand å snakke om til leverandør (produsent), forklarer Thor-Eirik Albrektsen.
Men ICA er ikke den eneste store kjeden PPT ønsker å samarbeide med. Det foregår mer. Også Bunnpris-kjeden ønsker de å ha som nær partner. Hittil har Bunnpris tatt varer fra Bama, nå blir det grønt fra Produsentpakkeriet Trøndelag, fortsetter Albrektsen. På sikt skal dette samarbeid fungere etter samme modell som med ICA. PPT har tegnet en intensjonsavtale om å bli bestillingspunkt og underleverandør til Norfresh, som leverer videre til Bunnpris. Samarbeidet skal etter planen starte i 2011. Strukturene i bransjen forandrer seg stadig, sier Thor-Eirik. Et eksempel er at samarbeidet mellom ICA og PPT har tatt nye former. Daglig leder minner om at PPT også har et godt og konstruktivt praktisk samarbeid med lokale og regionale anropere fra Bama. Tendensen er at det etter hvert blir lagt stadig større vekt på servicedelen og ytelser mot kundene.

Over 100 leverandører
Selvfølgelig har leverandørsiden ( med ca. 100 produsenter) en tydelig trøndersk profil, med en konsentrasjon på Frosta. Men grønt som blir pakket på Frosta kommer også fra Namdalen i Nord, fra Fosen i Nordvest, fra «naboene» Verdal og Stjørdal, og til og med fra Østerdalen og Gudbrandsdalen i Sør. Og før de første ferskpotetene fra Frosta ble pakket, var det potet fra Finland som gikk på pakkebandet.
Produksjonslinjen står ikke helt stille, selv om det er førsesong nå og en del av de faste ansatte er permittert og skal avvikle ferie før sesongen begynner for alvor på pakkeriet.
”Vi har 15 ansatte for tiden”, forteller daglig leder og viser rundt i de store hallene med automatiske maskiner som klarer seg (nesten) uten et menneske. Men det kan hele tida letes etter muligheter for å effektivere prosessene enda mer. F.eks. gjennom tilpasning av maskinene med hensyn til pakking og emballasjer. For eksempel er ei maskin under ombygging for å kunne pakke i en ny type emballasje. Dette er et av prosjektene Albrektsen arbeider med. «Vi prøver å være stadig mer fleksibel», forteller han. Og det er markedet og kundene som bestemmer hvilken embalasje som skal brukes.

Største potetpakkeri
”Selv om vi har mange produkter, er det fortsatt potet som utgjør det største pakkevolumet», sier Albrektsen. Ikke rart at alle har ventet spent på årets første levering av ferskpotet fra Frosta.
Det pakkes ca. 7.000 tonn potet per år, ca. 1.500 t gulrot og ca. 1.200 t kålrot på PPT.
Det er positivt for pakkeriet at grønt-forbruket generelt har økt bra, sett i en fire-fem-årsperiode. Dette gjelder spesielt for salat og andre typer grønnsaker, mens potetforbruket ser ut til å ha stabilisert seg.
Noe Albrektsen er godt fornøyd med.
Han er opptatt av at det er viktig å levere de rette produktene til rett tid, det er noe markedet krever, og det er slik man kan oppnå de beste prisene. PPT er regionens største pakkeri. Dette er et bra utgangspunkt for utviklingen videre. Han synes det er spennende tider, og han forventer at bedriften kommer på plussiden i årets regnskap.

Terminalen viktigst
Terminalen er siste ledd i pakkeprosessen. Den er stor, og Albrektsen presenterer stolt arealet.
Her er det rikelig med plass for poteter og grønt som er ferdig pakket og skal ut i landets butikker. Tre lastebiler kan her fylles opp samtidig med ferskvarer. Her er det alltid lave temperaturer (ca. 10 varmegrader), og for grønt som krever «kjøleskaptemperaturer» (ikke mer enn 4 grader) er det ved siden av terminalen et stort kjølerom.
Bygging av terminalen på Vikaleiret har vist seg å kanskje være det viktigste strategiske grepet som ble tatt i forbindelse med utbygging av nytt anlegg. Med de endringer som har skjedd i bransjen i det siste, er det store sjanser for at Trøndelag ville ha mistet volum uten en rasjonell og effektiv terminal.