Festmiddag på Bjørkly bedehus søndag 28. februar. Nøyaktig 100 år etter at Frosta Sanitetsforening ble stiftet.

Taler
Mange taler fulgte, og alle talerne la vekt på at dette var en stor dag. Kjersti Myraune snakket om en fredelig hær uten våpen, bortsett fra synåler og strikkepinner. Hun mente også at symbolet for Saniteten like gjerne kunne vært et hjerte i stedet for en kløver. Det Kjersti mener kjennetegner sanitetskvinner på Frosta og ellers i landet, er at de er godhjerta og varme kvinner. Foruten trygghetsalarmene og Sanitetshuset, nevnte hun også sanitetskaffen under kongeparets besøk i 1992, sorggrupper i Sanitetens regi, sommerturer til Hitra, til Snåsa, medlemsturer til Trondheim for mammografi. I 1998 søkte Saniteten kommunen om kulturmidler, men fikk avslag. Under årsmøtet i 2001 overrakte ordfører Boje Reitan kommunens kulturpris til Saniteten. Boje Reitan er i dag Sanitetsforeningens faste fanebærer og regnskapsfører, men ikke eneste karen på Frosta som gir en hjelpende hånd. Rotary, med flere mannlige enn kvinnelige medlemmer, har rukket å male Sanitetshuset to ganger etter at det ble satt opp. Ett av Rotarymedlemmene, Amund Nilssen, har skrevet beretningen til 100-årsjubileet. Kjersti nevnte skolefrokost og osteoporosearbeid, og noe av det største hun har opplevd som sanitetsdame: at dronning Sonja kom for å drikke kaffe sammen med sanitetsdamene da hun i 2007 var på Tautra i forbindelse med vigslingen av kirken i Tautra Mariakloster. Vaktmester Egil Rognhaug ble ikke bare nevnt av Kjersti, han fikk ros ved flere anledinger for jobben han har lagt ned i tilknytning til varmtvannsbassenget i Sanitetshuset.

Ordfører Frode Revhaug snakket om sin oldemor, Olga Viken, grunnleggeren av Saniteten på Frosta, og han trakk fram en del tiltak som Sanitetskvinnene kjempet for å gjennomføre: vasking av forsamlingshusene, få slutt på at folk drakk av samme kopp, få karene til å slutte å spytte på gulvet. Han snakket også om mange lag og foreninger som eksisterte før Saniteten så dagens lys, felles for dem alle var at kvinnfolk tok ansvar. Saniteten har vært en bærebjelke i Frostasamfunnet, mente han. Alle på Frosta er takknemlige for alt Saniteten har gjort... men damene kunne kanskje vært litt mer PR-kåte, avsluttet ordføreren.

Anne Mille Røttereng fortalte om hvordan hun i 1973 ble ansatt av Saniteten som sykepleiesjef, i 25 % stilling. Da Frosta kommune overtok som arbeidsgiver i 1978, var Anne Mille og Brit Flægstad begge i 50 % stilling. I dag har dette vokst til 56 årsverk.

Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard var invitert, men måtte melde avbud på grunn av sykdom. Fylkesformann Wigdis Geying var imidlertid til stede, det samme var tidligere fylkesformann Anne Husby. Wigdis Geying snakket om merksaker det arbeides for i dag. ”Min dag i dag”, arbeid for at barn i en sårbar situasjon skal få en opplevelse, et ønske oppfylt. Hun snakket om arbeid i Etiopia for å hjelpe til med å bygge opp et hjem for eldre der alt mangler, og hun snakket om behovet for nye medlemmer, yngre medlemmer. Kanskje ved å orientere eksisterende syforeninger mot innsamling av penger til Saniteten? Fylkeslederen nevnte også at fylkeslaget har fått nytt kontor og nytt lager i Steinkjer, med plass til klær og utstyr med Estland som mottageradresse. Nyeste prosjekt er dannelsen av et veiledningssenter for rusavhengiges pårørende. Det skal plasseres i Stjørdal og dekke begge Trøndelagsfylkene, samt Møre og Romsdal. Stjørdal kommune stiller lokaler til disposisjon gratis.

Gerd Viken, nyvalgt leder i Frosta Sanitetsforening, snakket om frøet som Frederikke Marie Qvam plantet, et frø av nestekjærlighet. Det har vokst til et stort tre, og ei av greinene er Frosta Sanitetsforening. Mye fritid, mye arbeid har gjødslet treet.
Gerd trakk linjer tilbake, til 1944 og oppstart av Helsestasjonen, uten noen form for hjelp fra kretsen. Rom ble leid gratis av sparebanken, mødrene kom, men vekt hadde de ikke. Tok båten til Trondheim for å leie vekt, båten en gang til for å levere den tilbake. Helt til kjøpmann Lars Tvete foreslo at Saniteten kunne låne vekta han brukte til smør og sukker. Helsestasjonen ble drevet av Saniteten til slutten av 70-årene, da det kom ny kommunelov. I forrige nummer av Frostingen skrev vi at Helsestasjonen fikk en pengesum av Saniteten, dette ble feil, det var skiftestua på legekontoret som fikk en pengegave.
Gerd fortalte om alt arbeidet som ble nedlagt før Sanitetshuset var på plass i 1991, og hun avsluttet med å understreke hvor viktig det er for framtida til Saniteten at de får yngre medlemmer med.

Lars Myraune kom med en ”Stortingshilsen” der Frederikke Marie Qvam og kvinners rolle i samfunnet var tema. Født i 1843, oppvokst i en heim der krig, revolusjon og kamp for frihet var diskusjonstema. Etter at hun giftet seg med Ole Anton Qvam, som etter hvert ble både stortingsrepresentant og norsk statsminister i to år, var hun trofast tilhører på galleriet når viktige saker ble drøftet i Stortinget. Hun arbeidet aktivt for å gi norske kvinner stemmerett, noe som selvfølgelig vakte forargelse blant mange menn.   Frederikke Marie Qvam utførte også banebrytende arbeid innen frivillighetsarbeidet i Norge. Lars vet ikke om noe annet språk enn norsk som har et eget ord for dugnad.

Takk for maten
Sokneprest Gustav Danielsen hadde fått i oppgave å takke for maten. Han kunne fortelle at presten nok er den person på Frosta som spiser mest sodd, men han har enda ikke spist seg lei. For noen år siden fikk Gustav Danielsen et bilde av Frosta kirke. Som gave til Saniteten fra Frosta menighet, bestilte han en kopi, fordi han synes måten kirke framstår på, litt bortgjemt, uten å gjøre spesielt vesen av seg, kan illustrere måten Saniteten arbeider på.
Saniteten fikk også et bilde fra Frosta kommune, overrakt av ordføreren. Det er laget i Solvang kunstbarnehage. De fikk også en sjekk fra formannskapets konto.

Fengende musikk
Trond Barnung, rektor ved Stjørdal kulturskole, sto for det musikalske innslaget etter middagen. Med seg hadde han kollega Berit Irene Øverkil. Med trekkspill og fiolin spredte de liftlige toner og godt humør. De spilte blant annet Frostamarsj og Folketone fra Israel. Ordføreren på Frosta ble invitert til å spille sammen med dem, på skjeer. Den musikalske verdien av bidraget kan diskuteres, men humørgradestokken steg ytterligere et par grader.
For øvrig var det Knut Nesse Stavseth som akkompagnerte allsangen på piano, og kvelden ble avsluttet av Gunnar Dahlstrøm og Arvid Korsnes, trofaste musikalske følgesvenner gjennom mange år.

Under kaffen
Under kaffen leste Randi Nielsen egne dikt og fortalte om sin egen mor. Anne Husby, tidligere fylkesformann, syntes det var spesielt artig å bli invitert selv om hun er ute av lederfunksjonen. Hun synes Frosta Sanitetsforening har fått til mye, og ellers nevnte hun forskjellige prosjekt som Saniteten i dag holder i gang.
Frosta Sanitetsforening ønsket å takke Amund Nilssen (for jubileumsberetning) og Egil Rognhaug (for lang og tro vaktmesterinnsats i Sanitetshuset) med blomster. Unni Lundby Hammeren overrakte en gave fra Åsen Sanitetsforening, øremerket strømregninger, med spesiell tanke på varmtvannsbassenget. Hun snakket også om taushetsplikt og om å vise respekt når man har tilgang til folks hjem.
Det er ikke fordi man er jubilant at man ikke kan gi bort gaver. Frosta Sanitetsforening ønsket å benytte anledningen til å gi 20.000 kroner hver til Frostatunet og helsestasjonen. Om ikke pengene til Frostatunet akkurat var øremerket, så er ønsket fra Saniteten at de skal gå til innkjøp av en storskjerm, for eksempel til overføring av gudstjenester.
Kjersti Myraune ble overrakt en gave etter flere år som leder i Frosta Sanitetsforening. Hun ble overrakt en Stella Tuta (smykke, kopi etter original funnet i klosterruinen på Tautra) i sølv. Mens Kjersti var leder, ble Frosta igjen samlet til en stor krets, sa Anne Mille Røttereng. Da hadde foreningen vært delt i fire grendelag i 57 år.