Jan og Olaug har vært gift i 54 år nå, og er fortsatt forelska.

Jan og Olaug giftet seg i 1956. Olaug sydde brudekjolen sin selv. Og da datteren Randi giftet seg, bar hun kjolen som mora hadde stått brud i. Jan og Olaug tok båten over til Frosta for å bli vigde av presten Bakke.
- Det var ikke som i dag. Nå kan folk bare kan gå opp til klosterruinene og gifte seg, sier Jan. Selskapet hadde vi hjemme. Det var 50 gjester og det ble servert sodd og sviskergrøt. Vi fikk mange fine gaver, som middags- og kaffeservice, strykejern, sølvfat, pyntegjenstander, kontanter og mange telegram. Også fikk vi dette fruktfatet, sier Jan og peker på fatet som står på bordet. Dette fatet fikk vi ja, så det er fra 1956, men frukta som ligger oppi er ikke så gammel da, skøyer Jan.

- Bryllupsreisen ble ikke helt som planlagt. Vi dro til Trondheim med båt for å ta bryllupsbilder, senere skulle vi til en seter i Leksvik der vi skulle tilbringe noen dager. Men Jan som har slitt med migrene hele sitt liv, fikk migreneanfall, og de nygifte måtte ta turen tilbake til Tautra. Så det ble ikke noe av bryllupsreisen.
- Olaug har alltid stilt opp for meg. Jeg har plagdes med migrene i alle de år, og hadde ikke klart meg uten Olaug ved min side. Hun har vært så grei med meg.
- Han Jan er en staut kar, han har godt humør og er snill, sier Olaug.
Paret fikk senere to barn: Randi og Jan Ole. Begge er bosatt i Trondheim. Til sammen har Jan og Olaug syv barnebarn.
- Vi er så glade i barnebarna våre. De er ofte på besøk på Tautra, det synes vi er hyggelig.

Olaug som var født og oppvokst i Leksvik, har alltid trivdes på Tautra. Men innimellom har hun savnet fjellene.
- Jeg var vant til fjell og sæter. Men det har gått bra. Livet ble mye bedre da det ble bygget molo mellom Tautra og Frostalandet. Før sendte vi barna med båt over til Frosta når de skulle på skolen. Det var prakkig, og jeg var ofte bekymret når det var dårlig vær. Vi visste ikke om barna kom hjem eller måtte overnatte på Frosta. Så det ble mye lettere da det ble molo mellom øya og fastlandet.

Dere har vært gift i snart 55 år, hva er oppskriften?
- Det som har funket for oss, er at vi har tatt hensyn til hverandre. Vi har respektert hverandre og vært sjef hver vår gang.
Det er trist at så mange unge skiller seg i dag. Forferdelig for barna må det være. Vi råder unge par til å være tålmodig og ta hensyn til hverandre. Men en kan egentlig ikke sammenligne hvordan det er i dag med hvordan det var tidligere. Det settes nok større krav nå enn tidligere.
- Vi har det herlig sammen, det er ikke godt for et menneske å være alene, sier Jan. Vi blir aldri lei av hverandre. Klart vi har hatt våre diskusjoner vi også, men det har gått bra.
Er dere forelska enda?
- Ja, svarer Jan klart og kontant.