Gruppearbeid om framtida for Frostadagen. F.v. Aage Hagerup, Oda Hollingsæter, Elin Strømsholm. Oda, sammen med Anne Oldervik, representerte 4H, den organisasjonen som pleier å skape liv og røre på Frostadagen. De ønsker å fortsette, det er en fin dag for 4H, og en dag da ungdommer kan samles om sommeren.

Historie
Leder i Landbrukslaget, Åge Hagerup, ga en kort historisk oversikt.
Opptakten til Frostadagene var forsøk på å videreføre husdyrutstillingene som var før, fesjåene. De var en begivenhet, og da det ble slutt på dem, mista bygda en folkefest.
Det ble bygdadag på Vinnatrøa i 1979, i samarbeid med bondekvinnelaget, og alle gode krefter på bygda.
Landbruksmaskiner var utstilt, fotballklubben sitt telt ble leid, dette var før hallen. Bondekvinnene kokte rømmegrøt.
Det fortsatte slik. Debatter kom opp av og til om forandringer, men fortsettelsen ble som før. Sanitetsforeninga tok over grøtsalget da Bondekvinnelaget ble lagt ned.
Etter hvert har Frostadagen blitt en belastning for styret, og det har vært vanskelig å få tillitsvalgte i Landbrukslaget.
-        Nå ønsker vi nye arrangører, sa Åge Hagerup. – Vi mener fremdeles at Frostadagen er berettiget, på tross av festivaler som er kommet de siste åra. Det er en begivenhet, og trekker andre folk enn festivalene. Men vi ønsker ikke å sitte igjen med underskudd hvert år.

Enhetsleder for kultur og fritid, Elin Bjørnstad, hadde forberedt spørsmål til gruppearbeid, for å få alle i tale på møtet. Nedenfor bringer vi referatet etter arbeidet.

-Vil vi ha noe som likner på Frostadagen fremover? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hvilke grunnpilarer bygger denne dagen på/ hva vil vi oppnå med den?
Alle til stede vil at Frostadagen skal videreføres i en eller annen form fordi:
-Den skaper stolthet og gir et felles samlingspunkt for ”frostinger” av alle slag.
-Det er en god møteplass som bygger fellesskap mellom heltids- og deltidsfrostinger.
-Det er god markedsføring av Frosta: Vise frem det vi er gode på.

-Bør en slik dag kombineres med andre arrangement som allerede er på Frosta? Evt. hvilke?
Ingen av gruppene kom med konkrete forslag på arrangement man kunne samkjøre, de fleste ønsket at Frostadagen skal være et frittstående arrangement. Samtidig må vi passe på at ikke det blir alt for mange store arrangement totalt på Frosta, da sliter vi ut folket?
To grupper kunne se for seg Tinghaugen som arena, med Tinghaugmarked. Samtidig er det viktig at hallen blir brukt, det trengs utleie der. Hallen gir også sikkerhet ved dårlig vær.
En ide er å ha en 3-årig rulleringsplan på arrangementet slik at det hele tiden blir noe forandring i stedene dagen legges til, samt at lag/organisasjoner kan velge seg ett av de 3 årene for å bidra – ha temaorienterte år?

-Hvilket tidspunkt på året bør dette arrangeres? Grunnlag for valgt tidspunkt?
Hvis klosterruinen skal benyttes til konsert med Klang tilknyttet Frostadagen, bør det være på høsten for å få stemning.
Alle er enige om sommerhalvåret som hovedtidsramme.
19. juni-helga ble foreslått og fikk mye respons, samt tidligere helg i juni – viktig at vi ikke konkurrerer med andre festivaler/markeder! 19. juni er siste helg før skoleslutt – da kommer det masse deltidsfrostinger hit, de første grønnsakene er klare til bruk og man samles før alle reiser ut på ferieturer. Galleriet har utstilling frem til sommeren.

-Hvem er målgruppa for en slik dag – hvem vil vi skal komme?
Ungdommen har de siste årene blitt borte, de er bl.a på Stjørdalsdagene og andre arrangement, og lite er tilpasset dem i programmet.
Målgruppa bør være: ”Alle generasjoner, frostinger og tilreisende!”
Ha mer målrettet ungdomsfokus, hvordan få dem hit på lik linje med oppmøtet deres på Frostafestivalen?

-En eller flere dagers arrangement?
Muligens fredag ettermiddag og lørdag, men i første omgang holder det med 1-1 ½ dag – må ikke lage det for stort og krevende. Samtidig kan kanskje kulturmidler fra kommunen rettes mer mot bidrag på arrangement fremover, at det teller positivt å være aktivt ute med sitt lag – da får man en større sum?

-Hva kan være innhold/ aktiviteter på en slik dag/ arrangement?
Lag/ foreninger kan ha regionale/ lokale ritt/løp/kamper på Frosta. Bedriftsfinale: håndball mot fotball i volleyballkamp. Stjerner i sikte gjenopplives, terrengløp for fylket (høst), lag/foreninger med aktiviteter, fest på kvelden med flere lokale musikere som underholdning først, og deretter band som spiller til dans for de som vil være igjen lenger.
Aktiviteter finner vi nok på, det viktigste nå er å finne ut hvem som tar ansvar for å arrangere dette.

-Hvem bør være representert i en arrangementskomité?
Mer kulturelle innslag på arrangementet: teater, UKM-deltakere, vise frem tradisjoner/håndverk.
En fra hver grein/lag/organisasjon bør være representert. De som vil være med, er med i komiteen også.
Bør invitere de lokale lagene med til å si sin mening/komme med sine forslag.
Noen må være i førersetet – se neste spørsmål.

-Forhold mellom kommune, næringsliv, lag/foreninger m. flere: Hvem bør ha hvilke roller?
Kommunen eller næringslivet må være driver fremover: Begge må mer på banen. Enhetsleder kultur og fritid fungerer som sekretær var et forslag – kommunen er største organisasjon på Frosta, og alle hører til her. I tillegg er idrettsrådet og landbrukslaget representanter for svært store grupper av frostinger. Og Frosta Utvikling har en naturlig rolle.

Flerårsplaner vil være bra, da får man kanskje til en rullering mellom medarrangører, og det blir en fast struktur på arrangementet.

-Økonomi
De to siste årene har Landbrukslaget måttet dekke inn underskudd på kr. 10000,-/år, dette er ikke holdbart.
Alle må bidra ved underskudd – frem til i dag har de enkelte medarrangørene fått inntekt på det de har bidratt med – det må være en klausul på at alle må bidra til nullregnskap før man tar ut overskudd.
Kan ta inngangspenger om det er aktiviteter som er gratis inne på området, men ikke slik Frostadagen har vært frem til i dag. Parkering kan man betale for om parkeringen er organisert, man betaler ikke for veikantplass.