Barn fra Borglia Barnehage i full aktivitet i snøen, sammen med ansatt Helen Berg.

Det var mer aktivitet for noen tiår siden
De eldre er sikker på at det var annerledes da de var barn. Den gangen var de stort sett bare ute og lekte sammen med venner. Og i dag? Mange føler at barn og unge ikke er særlig interessert i å være ute og leke med andre. De har nye venner: play-stasjon, pc og mobilen. Det er mye lettere å ta en telefon enn å gå på besøk. Kanskje det ligger mye spenning i det nye pc-spillet og det er veldig sosialt på nettet når man har såååååå mange venner der. Hvilke effekter dette har for vårt sosiale samspill i den virkelige verden er det mange forskere som prøver å finne svar på. En ting er sikkert, det fører til fysisk inaktivitet, eller i hvert fall til mindre fysisk aktivitet. Som vi eldre vet, er det de vaner som dannes mens barna er små som varer hele livet. Det er ikke lett å få en voksen til å glede seg over fysisk aktivitet, hvis han ikke har gode barndomsminner, husker svetten på kroppen etter en ordentlig treningsøkt, husker gleden ved å ha klart et mål etter en stor innsats.

Tidlig skal krøkes....
Frostingen tok opp temaet om barn og unges aktiviteter med helsesøster Anna Wahlstrøm og fysioteraupeut Astrid Gullesen. Begge har sine erfaringer: Helsesøsteren følger opp barna fra fødselen og gjennom hele oppveksten. Fysioterapeuten kommer i kontakt med voksne og barn som har fått helseproblemer.
De er enige om at det er viktig å være aktiv helt fra livets begynnelse. Begge er aktive mødre med mange personlige erfaringer i tillegg. De vet hva som kreves i en travel familiehverdag.
-        Det er et samfunnsproblem i dag at vi beveger oss for lite, mener Astrid. Hun forteller litt om egen oppvekst på Frosta. Den gang var hverdagen preget av mer kroppsarbeid enn i dag. Det blir færre og færre som er fysisk aktive i hverdagen.
Derfor er det veldig viktig å få folk i aktivitet. Helsessøsteren er enig. Allerede like etter fødselen fokuserer hun på aktivitet. Det er bra både for mor og det nyfødte barn.
-        I barselmøter informerer vi unge foreldre om livsstil og aktivitet, forteller Anna. Med på laget er da også fysioterapeuten, som blir invitert til helsestasjonen og får mulighet til å komme i kontakt med de nybakte foreldrene og forklare enda mer om barns aktivitetsbehov.

Gode muligheter på Frosta
Helsesøsteren og fysioterapeuten er enige om at det på Frosta finnes gode muligheter for barn og unge som vil være aktive. Allerede i barnehagene har ungene utedager. Dette fortsetter på skolen. I tillegg har kommunen et mangfoldig tilbud på fritidsaktiviteter. Mye kan gjøres fordi mange foreldre er så engasjerte. Likevel er det viktig å fokusere på temaet og være bevisst på at det er et problem som rammer hele samfunnet - kanskje hele den industrialiserte verden.
Samtidig er det ikke mye som skal til for å danne gode aktivitetsvaner hos barn og unge. Både helsesøsteren og fysioterapeuten satser på foreldrene: - Å lære unge å være glad i utendørs aktivtet er veldig viktig, sier begge. Og fysioterapeut Astrid understreker at det er viktig at barn etter hvert får en god motorikk og blir vant til å bruke hele kroppen, og prøve seg ute i naturen.

Foreldre som rollemodeller
Aktivitet handler ikke bare om trening, påpeker begge. Det er så mye mer, ikke minst at barn skal ha det artig. Å være aktiv og glad hører sammen. Foreldre fungerer som rollemodeller også på aktivitetsbanen. Frem til tenårene er det foreldrene som er de viktigste personene som preger barnets liv og dermed barnets aktivitetsnivå, forklarer Astrid. Mye kan gjøres for å få gode vaner på plass før de håpefulle kommer inn i tenårene. Da blir det mest venner og kompiser som setter standarder for hva som er viktig i livet. Derfor er det en fordel, hvis man har gode vaner fra før. De fleste fortsetter med disse når de blir litt eldre og har kommet over puberteten.

15-åringer mindre aktive enn 9-åringer
-        Det finnes studier som viser at det er i ungdomsskolealderen mange slutter å trene», vet Astrid. Og fortsetter: Dagens 9-åringer er faktisk mer aktive enn dagens 15-åringer. Men de som er vant til å røre på seg, vil alltid finne på noe, vet fysioterapeuten. Hun er ikke ivrig bare på vegne av jobben. Hun er også trener for handballjenter.
Også helsesøsteren Anna viser til at samfunnet og kulturen har forandret seg, spesielt foreldrerollen. For mange foreldre er det vanskelig å sette grenser, spesielt å begrense ungenes tidsbruk foran pc- eller tvskjerm. Mange barn er inaktive fordi bruken av nye medier har økt, de sitter stort sett i ro, og det får konsekvenser.

Hodepine og stress
-        Det er stadig flere unge som klager over hodepine og stress, som har stive muskler eller andre plager, forteller helsesøsteren.
Her er begge damene enige i at alt dette tyder på at det finnes en sammenhang mellom for lite fysisk aktivitet og slike plager. Også i store studier peker alt i denne retningen. Passive barn kan få plager som aktive barn ikke vil få.
I tillegg til et kulturelt forandret aktivitetsnivå finnes det også forskjell mellom gutter og jenter.   
Helsesøsteren vet også at jobben begynner allerede i barnehagen. Man fokuserer ofte bare på barna som er veldig aktive, mens de som sitter stille og rolig hele tiden lett blir oversett. Men det er viktig å aktivere disse også, sier Anna.
Hun forklarer at barnehagen alene ikke klarer alt, foreldrene spiller en viktig rolle. Å lære bort gamle barndomsleker til egne barn høres kanskje ikke viktig ut, men er til stor hjelp for å aktivisere ungene. Og fysioterapeuten presiserer at dagens foreldre ofte er redd for mulige ulykker. Man må finne en balansegang i å la barna prøve seg ute, klatre i trær eller gjøre andre ”farlige” ting, sier Astrid. Det er viktig at vi lar barna samle egne erfaringer, lar dem lære hva de kan mestre. Det er mye verre å ikke røre på seg enn å slå seg fordi man våget noe nytt.

Forebyggende arbeid
Astrid forteller videre at man i kommunen har ønsker om å gjøre et forebyggende arbeid mot et felles mål ut fra forskjellig ståsted; skole, barnehage, helsesøster og andre.
Frosta har, med flott natur og et variert frtitidstilbud, allerede gode forutsetninger for å starte et slikt samarbeid. Det er viktig at foreldre er med, siden noen barn har behov for mer hjelp enn andre. Og så presiserer begge damene igjen: Det er ikke nødvendigvis idrett som er målet, men at et barn skal være i aktivitet i 60 minutter hver dag. Hvorfor ikke la barna gå til og fra skolen istedet for at de blir kjørt?
Det er mange ting som henger sammen med aktivitetsnivået, til og med vår psykisk helse, forklarer Anna. Derfor er det så viktig å legge opp aktivitet for barn. Naturlig aktivitet er viktig. Astrid vet at det allerede finnes barn som ikke er kjent med kroppen sin, som synes det er skummelt hvis de svetter og hjertet banker.

Nye tiltak i Verdal
Det finnes allerede kommuner som tar sikte på å gjøre noe med problemet. Et eksempel er Verdal kommune, forteller fysioterapeuten. Her planlegger man å innføre kartlegging av fysisk mestringsnivå hos barn, på samme måte som det allerede finnes for språkbruk med det såkalte tras-skjemaet. Dette er noe de to kunne tenke seg også for Frosta. Et nyttig redskap for de som arbeider med barn, for å føre tråder sammen og ikke minst for å oppdage problemer i motorisk utvikling.
-        Vi synes det er viktig å ha et koordinert samarbeid på dette området. Å påvirke barnas aktivitetsnivå, å få barn og unge til å bruke kroppen mer og bli kjent med egen kropp er viktig for å takle livet som voksen. Følelsen av «jeg har denne kroppen og dette klarer jeg» kan gi unger større selvtillitt. Det er viktig om man vil klare noe.
Så lenge man liker å være fysisk aktiv er det mindre viktig om man kaller det for trening eller om man gjør det på andre måter. Hovedsaken er at man gjør noe med kroppen. En enkel oppskrift som fører til et aktivt liv.